Nyansert, subtilt og komplekst – slik beskrev talerne utfordringene til foretak som håndterer etisk kompleksitet i leverandørkjeden, på en nylig konferanse som vi holdt i London 20. november. På arrangementet samlet vi talere for å lede en diskusjon om hvordan selskaper kan arbeide sammen for å heve standarder for selskapspraksis og bygge etiske leverandørkjeder.
For Katie Tamblin, vår produktsjef, handlet den mest interessante konklusjonen om «uklarheten» som omgir noen av sakene.
I følge Katie er det «bred aksept for at selskaper må identifisere og håndtere alle forekomster av moderne slaveri i leverandørkjedene sine». Men vet de alltid hva de ser etter?
«Betegnelsen dekker et veldig bredt spekter, og mange aspekter havner ikke i overskriftene. For eksempel det å være fanget i en rolle, å ikke ha alle rettigheter som arbeidstager, være offer for timelistesvindel der arbeidere blir betalt etter feil satser – det er veldig lett å ikke anerkjenne at dette også er tilfeller av moderne slaveri som må forstås og oppheves.»
Vanskelige beslutninger
Katie belyste også eksempler på moralske dilemmaer hvor den korrekte etiske responsen ikke er innlysende. «Vi er alle enige om at barnearbeid ikke er bra,» sier hun. «Så ved første øyekast er det tydelig feil at et søskenpar på 10 og 12 år driver en gård i Afrika. Men hva om foreldrene deres er døde eller har forlatt dem, og de har enda yngre søsken å ta seg av? Hva er det meningen at de skal gjøre da?
Det var nøyaktig det dilemmaet som en av kundene våre kom over i leverandørkjeden sin. De bestemte seg til slutt for at den etisk riktige tilnærmingen var å sørge for at nabobøndene visste hva som skjedde og kunne tilby støtte når det var nødvendig.»
Kevin Alexander, produktdirektøren vår og arrangementets vert, mener at noen av disse sakene avhenger av at man anerkjenner den relative viktigheten av forskjellige aspekter av etisk adferd. Som Kevin sier: «Alt har sammenheng med modenhetskurven. Selskaper har vært fokusert på å utrydde bestikkelser, korrupsjon og svindel i leverandørkjedene sine i flere tiår, og flertallet har nå interne tiltak på plass for å bekjempe dette.
Men vi er lengre bak på modenhetskurven når det gjelder faktorer som karbonavtrykk og menneskehandel, så færre selskaper har innført egnede tiltak. Og fokuset på disse områdene går kanskje på bekostning av andre: For eksempel håndterer kanskje selskaper karbon, men fokuserer ikke nok på andre miljøsaker, slik som vannavtrykket.»
Få øye på signalene
Kevin belyste også omstendigheter som gjør noen prosjekter mer åpne for moderne slaveri enn andre. «Dersom arbeidet i høy grad er ufaglært, dersom en leverandør tilbyr innkvartering til arbeidere, hvis de holder på arbeidernes pass og dokumenter, og dersom det er en høy andel arbeidere fra byråer. Alt dette gir en forhøyet risiko for moderne slaveri, og leverandørens arbeidspraksis bør ses nærmere på.»
Katie er rask til å understreke at å identifisere saker burde ses på som en mulighet til å hjelpe leverandører med å forbedre seg, ikke en grunn til å kutte båndene til dem. «En av talerne på konferansen, Michael Vaudreuil fra Verité, nevnte at nøkkelen er å hjelpe innkjøpere til å forstå hva de skal se etter, identifisere dårlige standarder og deretter jobbe i partnerskap med leverandører for å forbedre seg.
Som vår ambassadør Shaun McCarthy fra bærekraftskolen for leverandørkjeden påpeker: Ved å velge å ikke jobbe med et selskap reduseres den tilgjengelige basen av leverandører og prisene presses opp. Kompetanseheving gir mer mening kommersielt sett.»
Katie belyser også det faktum at Storbritannia ikke er mer immune mot risiko i leverandørkjeden enn andre deler av verden. «Shirley Goodrick fra Slave Free Alliance påpekte at det er veldig lett for folk i industriland å tenke på moderne slaveri som noe som skjer andre steder. Men i Storbritannia er det faktisk slik at britiske statsborgere har større sannsynlighet for å bli ofre enn andre nasjonaliteter.» Kevin er også inne på det samme: «Med nulltimerskontrakter, lover for arbeiderrettigheter og høy sysselsetting er Storbritannia et mye mer risikofylt miljø enn mange tror at det er.»
De riktige verktøyene for de riktige risikoene
Grunnet kompleksiteten i sakene det gjelder, trenger innkjøpere et bredt sett med verktøy som hjelp til å håndtere risikoen, mener Katie Tamblin. «Da kan de bruke det riktige verktøyet for den riktige risikoen, enten det er revisjon, datainnsamling, risikoanalyse, utdanning eller overvåkning.»
Dersom du gjerne vil lære mer om Achilles-konferansen for etikk i leverandørkjeden og de viktige sakene som ble diskutert der, kan du laste ned lysbildene her.
