Anskaffelsenes historie er utforsket i en utredning fra Global Public Procurement, som både ser på praksisens begynnelse og på hvordan bransjen i årenes løp utviklet seg til å bli en egen profesjon.
Men hva har vært de viktigste punktene i anskaffelsenes historie, og hvordan har anskaffelsespraksisen utviklet seg gjennom årene?
Konseptet «anskaffelser» har alltid eksistert. Kanskje ikke på den samme regulerte måten som i dag, men mennesker og virksomheter har alltid hatt behov for å kjøpe varer, materialer og arbeidskraft for å fullføre prosjekter.
Tenk på Roma – byen ble ikke bygget på en dag, og den ble definitivt ikke bygget uten effektive leverandører. Det var det samme med pyramidene – en eller annen form for anskaffelsesstrategi må ha vært nødvendig som en del av det store byggeprosjektets leverandørkjede.
Denne anskaffelsespraksisen var sannsynligvis mye enklere, mer korrupt og omfattet dessuten slaveri, men resultatet av arbeidet kan vi se den dag i dag – et tegn på at sterke leverandørkjeder var en realitet selv tusenvis av år før den moderne teknologien.
Senere tok Charles Babbage i 1832 opp behovet for å introdusere en såkalt materialmann i gruveindustrien i boken «On the Economy of Machinery and Manufactures». Han sa at materialmannen burde være en som velger, kjøper og sporer varene som brukes i et prosjekt – i hovedsak det som tilsvarer dagens anskaffelsessjef.
Vi hadde trengt en hel dag hvis vi skulle gå gjennom hver eneste endring som har funnet sted i anskaffelsenes verden det siste millenniet. Derfor har vi valgt å trekke frem tre av de viktigste endringene nedenfor.
Hva vil fremtiden bringe når det gjelder anskaffelsesprosessen?
De siste par årene har vi opplevd noen av de bratteste læringskurvene når det gjelder leverandørkjedestyring. Grunnlaget for konseptet ble etablert helt tilbake i oldtiden, men i en verden som blir stadig mer digital og synlig, har innkjøpere fortsatt en vei å gå før anskaffelsesstrategiene er perfekte.
I Achilles forstår vi at ingen er perfekte, men vi har utviklet løsninger som kan hjelpe innkjøperne på veien.
Modellen med skybaserte fellesskap gjør det enklere for innkjøpere og leverandører å samarbeide. I tillegg øker den synligheten i leverandørkjeden og lar innkjøpsteamene treffe mer velinformerte avgjørelser om leverandørene de vil samarbeide med. Dermed kan de holde risikoen for virksomheten på et minimum.
Med Achilles’ kartlegging av leverandørkjeden kan dessuten innkjøpere i alle bransjer undersøke hvert eneste ledd i leverandørkjeden og finne ut nøyaktig hvem leverandørene er, hvor i verden de er basert, og hvilke risikofaktorer som kan påvirke dem.
Etter hvert som leverandørkjedene utvikler seg videre i årene fremover og ny teknologi gjør seg gjeldende, vil nok morgendagens innkjøpsavdelinger atter være ugjenkjennelige fra dagens avdelinger – men de vil fortsatt være fundert på de grunnleggende prinsippene som første gang ble skissert for tusenvis av år siden.