Ta kontakt
Vanlige spørsmål om konfliktmineraler

Artikkel, Artikkel

Vanlige spørsmål om konfliktmineraler

For å hjelpe importører med å innrette seg etter de forsterkede kravene i EUs forordning om konfliktmineraler som trådte i kraft 1. januar 2021, har vi samlet noen vanlige spørsmål fra selskaper i leverandørkjeder. De kan hjelpe deg med å forstå og sørge for samsvar med det nye regelverket.

Hvilken innvirkning har Brexit hatt på Storbritannias holdning til EUs forordning om konfliktmineraler?

Da Storbritannias Brexit-overgangsperiode endte 31. desember 2020, ble all eksisterende EU-lovgivning automatisk integrert i britisk lovgivning (dette kalles beholdt EU-lovgivning, eller «retained EU law»).

Siden EUs forordning om konfliktmineraler ikke trådte i kraft før 1. januar 2021, er den ikke del av den beholdte EU-lovgivningen i Storbritannia.

EU-lovgivning er imidlertid fortsatt gjeldende i Nord-Irland under den nordirske protokollen, så forordningen om konfliktmineraler gjelder for import (over en viss terskel, som definert i forordningens vedlegg I) av tinn, tantal, wolfram og gull (samlet kalt «3TG») til Nord-Irland.

Selv om forordningen ikke gjelder for importører i resten av Storbritannia, oppfordrer den britiske regjeringen importører som er basert i Storbritannia, til å sørge for samsvar med OECDs veiledning om aktsomhet for ansvarlig handel med mineraler fra konfliktrammede og høyrisikoområder (OECD-veiledningen), som utgjør grunnlaget for EU-forordningen.

Det forventes også at den britiske regjeringen i nær fremtid vil foreslå ny britisk lovgivning som dekker OECD-veiledningen i en eller annen form.

Uavhengig av den lovmessige posisjonen er samsvar med OECD-veiledningen et viktig ESG-tema og forventes i stadig større grad av institusjonelle investorer, ideelle organisasjoner og andre interessenter.

Man bør også merke seg at alle britiske virksomheter som eksporterer 3TG-materialer til EU, vil få krav fra importører om å oppgi informasjon om kilden for mineralene under forordningen.

Når kommer man til å begynne å merke virkningene av den nye forordningen?

EU-forordningen trådte i kraft 1. januar 2021. EU-medlemslandene forventes å følge opp med importører og etterleve forordningen fra denne datoen.

I praksis, gitt de mange oppgavene tollmyndigheter i EU-medlemslandene står overfor (inkludert kontroll av importavgifter, handelsbeskyttende tiltak, produktsikkerhetsstandarder og miljøsaker), vil håndhevelse av den nye forordningen om konfliktmineraler kanskje ikke være deres høyeste prioritet.

Det vil være opp til politikere og offentligheten å sørge for at forordningen håndheves på en effektiv måte.

I tillegg har ulike medlemsland ulik tilnærming til hvordan den skal håndheves.

Det kan derfor ta noe tid før man ser konsekvente virkninger av denne forordningen, men det betyr ikke at importører bør vente med å sørge for samsvar med den.

Hvilke bransjer vil bli mest berørt av forordningen?

Alle bransjer som importerer 3TG-mineraler (malm) eller -metaller i råform, er direkte berørt av denne forordningen (underlagt importterskler for individuelle importører). Dette påvirker i størst grad foredlere, markedsaktører og andre mellomledd i leverandørkjeder som opererer i EU.

Noen sluttbrukere vil også bli direkte berørt, som gullsmedbransjen i den utstrekning den importerer gull.

Forordningens vedlegg I fastsetter CN (custom designation)-numre for berørte mineraler og metaller samt nedre terskler for import. Kravene gjelder ikke kvantiteter under disse tersklene. Tersklene er utarbeidet for å sikre at ca. 95 % av 3TG-import til EU dekkes av kravene i forordningen.

Indirekte vil den største innvirkningen sannsynligvis oppleves av produsenter som bruker 3TG i produktene sine, og som kan oppleve at leverandørkjedene deres blir brutt hvis leverandørene må modifisere sourcingpraksiser som følge av forordningen.

Hva er situasjonen for import av foredlede/ferdigstilte produkter som inneholder 3TG?

Forordningen er ikke er helt tydelig på dette området. På hvilket tidspunkt et mineral/metall blir til et nedstrømsprodukt, er åpent for fortolkning, avhengig av hvor mye foredling mineralet har gjennomgått.

Når man ikke befatter seg med selve mineralene og metallene, kommer man ikke lenger under forordningens definisjon av en 3TG-importør og er derfor ikke lenger underlagt kravene i forordningen.

For eksempel vil et produkt som en mobiltelefon – selv om den kan inneholde disse metallene – ikke utløse et krav om å erklære 3TG-metaller, fordi de ikke er beregnet på fri omsetning i EU.

Generelt bør importører imidlertid sørge for å være på den sikre siden. Hvis de er i tvil, er det bedre å gjennomføre bakgrunnskontroller enn å prøve å unngå ansvaret.

Dette er spesielt viktig fordi det forventes at EU etter hvert vil utvide kravene til bakgrunnsundersøkelser i leverandørkjeden.

Hva er RMI, og hvorfor er det relevant for forordningen om konfliktmineraler?

RMI er Responsible Minerals Initiative – initiativet for ansvarlige mineraler. RMI har utarbeidet en mal for rapportering av konfliktmineraler (CMRT – Conflict Minerals Reporting Template), som er en gratis, standardisert rapporteringsmal leverandører kan bruke for å forenkle overføring gjennom leverandørkjeden av informasjon om mineralenes opprinnelsesland samt smelte- og raffineringsverk som brukes i kjeden.

Malen tilrettelegger også for identifisering av nye smelte- og raffineringsverk for å gjennomgå revisjon ved hjelp av RMIs prosess for sikring av ansvarlige mineraler (RMAP – Responsible Minerals Assurance Process), som er en ordning for sertifisering av samsvar.

RMI-verktøyene er nyttige og brukes av mange store produksjonsvirksomheter, men det er ingenting som hindrer skruppelløse leverandører i å hevde på nettstedet sitt at de er RMI/RMAP-sertifiserte, selv om de ikke er det.

Importører må derfor sjekke navnene til leverandører som hevder at de er sertifiserte, mot RMIs lister over samsvarende smelte- og raffineringsverk.

Er sluttbrukere av 3TG-mineraler som importeres til EU-medlemsland, underlagt kravene i forordningen?

Nedstrømskjøpere av importert 3TG er ikke forpliktet til å utføre spesifikke bakgrunnsundersøkelser, med mindre de importerer mineraler/metaller direkte.

Forordningen er utformet for å tilrettelegge for at det gis mer informasjon til og i leverandørkjeden og sette nedstrømsbrukere i stand til å ta informerte beslutninger om kjøp, basert på hvor råmaterialene er hentet fra.

Hvor sammenliknbare er regelverkene for ansvarlig sourcing i EU, USA og Kina?

De tre viktigste regelverkene for konfliktmineraler i verden i dag er USAs Dodd-Frank-lov, EUs forordning om konfliktmineraler og Kinas konfliktmineralstandard.

Det er noe overlapping mellom regelverkene, da alle i ulik utstrekning er basert på OECD-veiledningen.

I motsetning til den amerikanske Dodd-Frank-loven, som siden 2010 har krevd at alle rapporteringspliktige selskaper rapporterer årlig til Securities and Exchange Commission (SEC) dersom de bruker mineraler fra Den demokratiske republikken Kongo (DRC) og omkringliggende land i leverandørkjeden sin, fokuserer EU-lovgivningen for øyeblikket kun på 3TG.

EU-forordningen om konfliktmineraler er imidlertid mer omfattende i det at den dekker alle opprinnelsesland som kan være berørt av konflikter, og gjelder for alle virksomheter som importerer over et visst volum til EU (se forordningens vedlegg I).

Verken EU-forordningen eller den kinesiske standarden dekker for øyeblikket kobolt, men det diskuteres en potensiell utvidelse av EU-forordningen til å omfatte 3TG+C.

Regnes det som tilstrekkelig bakgrunnsundersøkelse å be om en erklæring og en revidert aktivitetsplan?

Det kan være tilstrekkelig, men det avhenger av forholdet du har med leverandøren, og hvor stor tillit du har til dennes sourcingpraksis.

I mange tilfeller bør kunder imidlertid også be om å se bevis som underbygger dette, f.eks. leverandørenes dokumentasjon på oppstrømstransaksjoner, for å forsikre seg om at erklæringen og handlingsplanen gjenspeiler den faktiske sourcingpraksisen deres.

Leverandørkjeder er ofte langt mer kompliserte enn importører tror, spesielt fordi mange bruker flere mellomledd og/eller nettverk av små leverandører for å hjelpe dem å takle variasjoner i etterspørselen.

Mange leverandører gir åpen og nøyaktig informasjon, men det er ikke alltid tilfellet. Importører bør gå minst ett steg videre bakover fra leverandørene sine for å være på den sikre siden.

Noen leverandører har robuste prosesser som betyr at du kan stole på oppstrømskjedens integritet, fordi de har systemer for overvåking og bakgrunnsundersøkelser som har vist seg å kunne identifisere problemer.

Ved å bruke RMI-ressurser kan du innhente informasjon uten å overbelaste leverandøren din, kombinert med andre, relativt enkle metoder for risikoreduksjon som gjør det mulig for importører å utvikle en sterk metodologi for risikostyring.

Hva skjer hvis en leverandør ikke erklærer opprinnelsen av mineraler/metaller?

Under forordningen er importøren forpliktet å gjøre de nødvendige bakgrunnsundersøkelsene og trekke de riktige konklusjonene.

Forordningen forventer at importører tilpasser risikostyringssystemene sine, vurderer evnen sin til å påvirke sourcingpraksis og om nødvendig iverksette tiltak for å øve press på leverandører for få økt innsyn.

Det er ikke et alternativ å fly under radaren, så hvis en leverandør ikke oppgir den nødvendige informasjonen, må denne være forberedt å ta konsekvensene – inkludert midlertidig eller permanent tap av handelsforbindelser med EU-importører, som beskrevet i forordningen.

Spesifiserer forordningen hvilken grad av bakgrunnsundersøkelser som er påkrevd?

Forordningen beskriver en prosess for bakgrunnsundersøkelser basert på de fem stegene i OECD-veiledningen. Disse er:

  • etablering av et kvalitetsstyringssystem
  • kartlegging og vurdering av risiko i leverandørkjeden
  • utforming og implementering av en strategi for å reagere på kartlagte risikoer
  • gjennomgang av bakgrunnsundersøkelser i leverandørkjeden foretatt av uavhengig tredjepart
  • rapportering av bakgrunnsundersøkelser

Hvordan importører utformer og implementerer disse stegene er åpent for fortolkning, men forordningen ansporer selskaper til å hyre eksterne rådgivere for å bidra til å sørge for at prosessen er robust.

Det er viktig å merke seg at EU-forordningen om konfliktmineraler ikke prøver å oppnå alt i seg selv. Hensikten med forordningen er å gjøre det mulig for produsenter og forbrukere å benytte innsynet disse reglene gir, til å påvirke endringer i selskapers sourcingpraksis.

 

Disse vanlige spørsmålene ble samlet av Laurent Ruessmann, partner med ansvar for konkurranse, regelverk og handel hos Fieldfisher Brussels; Jonathan Brooks, leder for gruvedrift og metaller hos Fieldfisher London og Adam Whitfield, kvalitetssikrings- og revisjonsprogramansvarlig hos Achilles Information Ltd.

← Artikkel