Eduardo Herrera, sjef for Escudo Azul, deltar med en presentasjon på neste innkjøpermøte for Achilles Connect Lima i Peru. Møtet finner sted den 23. august ved Nasjonalforeningen for gruvedrift, olje og energi (Sociedad Nacional de Minería Petróleo y Energía – SNMPE).
Eduardo Herrera er advokat, forsker og konsulent for straffelov, analyse av strafferettslige risikoer og antikorrupsjonsstrategier. Presentasjonen hans skal fokusere på korrupsjon og samsvar som påvirker gruveselskaper, samt risikoene og ansvaret andre aktører står overfor.
Her er et par eksempler på emner han tar opp i presentasjonen.
Hvordan er dagens situasjon for selskaper hva gjelder korrupsjon og samsvar?
Mange selskaper er bekymret for hvilke risikoer de står overfor angående korrupsjon og hvilke rettslige konsekvenser dette kan ha. Det mangler fortsatt åpenhet hos de store selskapene, et problem ingen har forsøkt å rydde opp i.
Det er en risikofylt situasjon, og jeg mener at selskapene ikke vet sikkert hva de er utsatt for, hvem som er involvert og hva de kan gjøre.
Hva er de viktigste svakhetene?
Jeg mener at hvert selskap er en egen, separat verden. Hvert selskaps handlinger har sin egen karakter. Apple og Samsung er ikke like, de er to helt forskjellige selskaper.
Det som mangler, er en nøyaktig kartlegging av risiko. Profesjonell orientering er også et problem. Man kan for eksempel ikke hyre noen som tar seg av finanser eller internkontroll, til å håndtere en juridisk sak eller straffesak, på samme måte som man ikke hadde hyret en advokat til å ta seg av finanser. Man trenger noen som har erfaring på feltet, fordi det er rettsvesenet som skal vurdere metodene og midlene som skal løse problemet med korrupsjon.
Jeg mener at hovedproblemet er at selskaper ikke har lært å kartlegge og identifisere risiko. Hvis det ikke gjøres riktig, er det vanskelig å motarbeide eller minske den risikoen.
Kan du beskrive risikoene gruveselskaper står overfor, i generelle trekk?
Jeg ser store risikoer knyttet til korrupsjon, forhandlinger med leverandører og interessekonflikter for gruveselskaper. Det kan for eksempel være at en person som jobber innen gruvedrift, driver parallelle forretningsaktiviteter som gjør at vedkommende ender opp med å selge til det samme selskapet. Dette er et problem som har blitt vanlig over tid, og som industrien hovedsakelig tolererer. I disse tilfellene er det klare juridiske konsekvenser.
Enhver privatperson som er i posisjon til å bestikke en offentlig ansatt for å få eller beholde en tillatelse eller lisens i selskapets navn ved bruk av selskapets midler, skaper nesten automatisk erstatningsansvar for det selskapet.
Selskapet ender ofte uforvarende opp som mellomledd i eller formidler av lovbruddet.
Det er dette som er problemet selskaper står overfor.
Hva mener du er den beste måten å takle problemet på? Hva ville være god praksis for dette?
Jeg har alltid ment at samsvar bør være en individuelt tilpasset praksis. En global svakhet ved samsvar er at det har blitt omgjort til en prosedyre som tar seg bra ut på papiret, og som dermed skaper overdreven tillit. Det er der feilen ligger.
For meg er det først og fremst viktig å identifisere de faktiske risikoene selskapet står overfor, og å jobbe mot spesifikke mål med dette som utgangspunkt. For eksempel å identifisere svakheter. For det andre er det viktig å jobbe med selskapets filosofi, slik at de ansatte vet hva selskapet forventer av dem.
På arrangementet skal jeg komme med et diskusjonspunkt som har som mål å røske opp i systemet og demonstrere at samsvar, slik det er nå, ikke er formålstjenlig. Vi trenger en ny, integrert, tverrfaglig type samsvar som tar for seg ikke bare juridiske problemer, men også psykologi, tilsyn, informasjon osv.
Hvis du vil ha mer informasjon om arrangementet, eller ønsker å registrere deg for å få informasjon om dette og andre relevante temaer i bransjen, bruker du denne lenken: Registrering for Achilles Connect Lima: Innkjøpermøte. Alle gruveselskaper i Peru er invitert.
