Kontaktskjema
Beredskapsplaner er avgjørende for en solid leverandørkjede i en tid preget av ressursrisiko

Artikkel, Artikkel

Beredskapsplaner er avgjørende for en solid leverandørkjede i en tid preget av ressursrisiko

En ny rapport om globale bærekraftspørsmål har fremhevet hvor viktig det er at selskaper har solide beredskapsplaner for å håndtere avbrudd i leverandørkjeden, som kan ramme når som helst.

«Earth Security Index 2015», utgitt av Earth Security Group, advarer om at ressursrelatert risiko som vannstress, endringer i arealbruk, mattilgjengelighet og ustabil energi kan «destabilisere den globale ordenen raskt». Dette kan også øke presset for å drive bærekraftig betydelig ved å utløse økonomisk risiko som spres til den globale økonomien.

Globale problemer med lokal effekt


Dette høres kanskje mer ut som noe myndighetene bør diskutere enn noe virksomheter skal måtte bekymre seg for. Men faktum er at alle disse faktorene kan føre til at utenlandske leverandører ikke er i stand til å levere produkter eller tjenester – og det kan bety alvorlige forstyrrelser for innkjøpsorganisasjonene som er tilknyttet dem. Dette kan i sin tur påvirke forbrukerne og dermed skade omdømmet til selskaper, som også må håndtere økonomiske konsekvenser selv etter korte perioder med driftsstans. Rapporten peker imidlertid også på at disse problemene åpner opp for markedsmuligheter. Selskaper kan investere i sektorer som vil hjelpe land med å utvikle den nødvendige tilpasningsdyktigheten.

Multinasjonale selskaper som kan forutse i hvilken grad de vil bli utsatt for bærekraftbasert risiko over landegrensene og utvikle løsninger for økt tilpasningsdyktighet i de landene hvor de driver virksomhet, kan gjøre risikoen om til muligheter i form av markedsledelse og konkurransefortrinn.

Rapporten konkluderer med at nøkkelen til det 21. århundrets muligheter ligger i å navigere de motstridende kreftene forbundet med regionalisering og globalisering, og samtidig styre de tilknyttede ressursrisikoene.

Det er viktig at innkjøperne på den ene siden ser på leverandørene som en forlengelse av sin egen organisasjon med hensyn til fordelene produktene og tjenestene deres kan føre med seg. Men på den andre siden må de akseptere at de kan svikte – om enn midlertidig – på grunn av omstendigheter som er utenfor deres kontroll, som matvaremangel og feilslåtte avlinger.

Slik får dere på plass beredskapsplaner


Det er umulig å unngå risiko knyttet til bærekraftspørsmål helt, og dette er heller ikke noe innkjøpsorganisasjonene ønsker. Noen av de beste leverandørmulighetene kan nemlig komme fra organisasjoner som befinner seg i risikoutsatte områder.

Det er imidlertid mulig å iverksette tiltak for å redusere risikoen og sørge for å ha en plan på plass når katastrofen inntreffer. Dette innebærer vanligvis å ha andre tiltrodde leverandører i ulike områder som er klare til å steppe inn på kort varsel og hente inn igjen det tapte arbeidet.

Det første man må gjøre ifølge KPMGs anbefalinger, er å vurdere effekten av globale kriser på leverandørkjeden spesielt, og deretter vurdere sannsynligheten for svikt. Er det sannsynlig at en slik hendelse inntreffer innenfor en angitt tidsperiode?

Dette er en oppgave som kan utføres ved hjelp av ressurser som Earth Security Group-rapporten og verktøy som Achilles’ kartlegging av leverandørkjeden. Disse vil hjelpe dere med å få oversikt over hvert eneste element i leverandørkjeden.

Så snart dette er gjort, kan de potensielle kostnadene ved leverandørsvikt beregnes og forberedes, og robuste alternative planer som omfatter leverandører forbundet med særlig høy risiko, kan utarbeides.

Det er imidlertid viktig å ikke stoppe her. Leverandørkjeder må overvåkes regelmessig, og innkjøps-, økonomi- og driftsavdelingene må diskutere risiko for å sikre at alle er informert om endringer i risikovurderingene.

Prosessen med å styre risikoen for leverandørsvikt må være fleksibel og fungere med eller uten direkte samarbeid med leverandører. Videre må den, ifølge KPMGs konklusjon i rapporten «Managing Supplier Failure Risk», handle om mer enn en grunnleggende økonomisk vurdering.

← Artikkel