Norge har satt seg et nytt, dristig mål. Innen 2035 har landet som mål å redusere klimagassutslippene med 70-75 % sammenlignet med 1990-nivået. Det høres imponerende ut. Men kan vi komme dit?
Så langt finnes det ikke noe detaljert veikart. Ingen ny lovgivning. Bare et løfte.
Regjeringen planlegger å redusere utslippene hovedsakelig på hjemmebane, i samarbeid med EU. Men hvis tiltakene ikke strekker til, vil Norge også kjøpe klimakvoter fra utlandet. Med andre ord: Vi skal redusere det vi kan, og betale for resten.
Et blandet bilde av fremgang
Norge har brukt denne modellen før. Norge har tidligere støttet skogvernprosjekter i land som Brasil og Indonesia.
Dette har bidratt til å støtte det globale klimaarbeidet og styrket Norges grønne omdømme.
Jens Ulltveit-Moe, en kjent norsk næringslivsleder, advarer nå mot dette. Han har bygget opp sin formue i olje og shipping. I dag kaller han kjøp av klimakvoter for en «farlig illusjon». Han sier det er på tide å fokusere på reelle kutt her hjemme.
Balanse mellom olje, eksport og utslipp
Olje og gass spiller fortsatt en sentral rolle i norsk økonomi og i den globale energiforsyningen. Disse sektorene står for rundt 25 % av de nasjonale utslippene. Teknologier som karbonfangst og kraft fra land hjelper, men utslippene er fortsatt betydelige.
Samtidig er etterspørselen etter fossilt brensel fortsatt høy over hele verden. Omstillingen bort fra fossile brensler er kompleks og vil ta tid. Norge står overfor utfordringen med å bidra til dette skiftet og samtidig dekke dagens energibehov.
Boken «Landet som ble for rikt» utforsker hvordan oljerikdommen førte til både velstand og treghet. Martin Bech Holte argumenterer for at når et land blir veldig rikt, blir det vanskeligere å forandre seg. Det er en dynamikk vi må overvinne med forsiktige investeringer og smart politikk.
Kan vi kutte utslippene hjemme?
Norges miljødirektorat mener vi kan det. De anslår at de innenlandske utslippene kan reduseres med 63 % innen 2035 med de rette tiltakene, blant annet
- Flere elektriske ferger og transport med lave utslipp
- Økt bruk av karbonfangst og -lagring (CCS)
- En overgang til grønt hydrogen og biomasse i industrien
- Utfasing av fossilt brensel i bygninger og industriprosesser
Men like viktig er den enkelte bedrifts rolle. Rundt om i verden gjør bedrifter store fremskritt og kutter unødvendige utslipp gjennom nøyaktig karbonregnskap og smarte reduksjonsstrategier. Norge har verktøyene og teknologien som skal til for å gjøre det samme. Dagens politikk vil imidlertid bare gi et kutt på 27 %. Resten må kompenseres, noe som potensielt kan koste opptil 200 milliarder kroner innen 2030.
Hva er det som mangler? Målbar handling
Du kan ikke styre det du ikke måler. For mange virksomheter er det store gevinster å hente ved å spore utslippene nøyaktig og iverksette proaktive tiltak.
Det er her Achilles kan utgjøre en forskjell:
- Smart karbonregnskap for å måle, overvåke og håndtere utslipp på tvers av virksomheter og leverandørkjeder
- Verifiserte, revisjonsklare data for å underbygge klimamål og bærekraftpåstander
- Automatisert rapportering i samsvar med EU-regelverk, CSRD og globale standarder
- Tydelig innsikt for å identifisere hotspots og drive frem reelle reduksjoner
Fra første måling til meningsfull handling gjør Achilles karbonmål om til karbonresultater. For klimalederskap begynner med å kjenne tallene og bruke dem til å ta bedre beslutninger.
Norge er rikt på ressurser, talent og muligheter. Vi har teknologien. Vi har ekspertisen. Det neste steget er forpliktelse. Ekte klimalederskap betyr handling på hjemmebane. Ikke bare løfter eller kompensasjoner i utlandet.
Så spørsmålet gjenstår:
Vil vi bruke rikdommen vår til å lede overgangen eller forsinke den?
