Etter måneder med politisk krangel og usikkerhet har EUs Omnibus-lovpakke nok en gang gått i stå. Onsdag avviste medlemmene av Europaparlamentet det foreslåtte forhandlingsmandatet fra justiskomiteen (JURI) med 318 stemmer mot, 309 for og 34 avholdende.
Denne siste avstemningen markerer et stort tilbakeslag for EU-kommisjonens ambisjon om å «forenkle» de foreslåtte bærekraftsforskriftene i en større tiltakspakke, som først ble kunngjort av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i november 2024. Omnibus-initiativet, som formelt ble lagt frem i februar 2025, hadde som mål å strømlinjeforme EUs rammeverk for bærekraft – særlig direktivet om rapportering om samfunnsansvar (CSRD) og direktivet om aktsomhetsvurderinger av bedrifters samfunnsansvar (CSDDD).
For bedrifter og nasjonale tilsynsmyndigheter forlenger avslaget en periode med regulatorisk limbo. Nesten ett år etter at Omnibus-pakken ble kunngjort, fortsetter usikkerheten rundt lovgivningen å frustrere mange i EU som hadde håpet på klarhet i det nye landskapet for rapportering og due diligence.
CSRD: Foreslåtte endringer
JURI-komiteens utkast ble posisjonert som en lettelse av den administrative byrden med et nytt fokus på rapporteringsforpliktelser for Europas største virksomheter. Foreslåtte endringer inkluderte:
- Begrensning i omfang: Rapporteringen er begrenset til selskaper med over 1000 ansatte og 450 millioner euro i årlig nettoomsetning, noe som begrenser kravene til Europas største virksomheter.
- Frivillig SMB-rapportering: Selskaper som faller utenfor terskelverdiene, vil bli oppfordret til å rapportere frivillig i henhold til rammeverket for frivillig SMB-rapportering (VSME).
- Redusert byrde for verdikjeden: Forespørsler om informasjon ville ha vært begrenset til informasjon som er definert innenfor det frivillige rapporteringsrammeverket.
- Forenklede standarder: De europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) skal fokusere på kvantitative data, mens sektorspesifikke standarder skal være frivillige.
CSDDD: Viktige aspekter
Lignende «forenklingstiltak» ble også foreslått i forbindelse med CSDDD, blant annet
- Reduksjon av virkeområdet: Direktivet vil kun gjelde for EU-selskaper med mer enn 5000 ansatte og en global omsetning på 1,5 milliarder euro, eller selskaper utenfor EU som genererer mer enn 1,5 milliarder euro i inntekter i EU.
- Risikobasert aktsomhetsvurdering: Selskaper vil kun være forpliktet til å be om informasjon der det er potensial for negativ innvirkning eller risiko, slik at aktsomhetsvurderinger tilpasses en risikobasert tilnærming.
- Planer for klimaomstilling: Det forventes fortsatt at bedrifter publiserer en plan for klimaomstilling, der strategiene tilpasses Paris-avtalen og en bærekraftig økonomi.
- Sanksjoner: Maksimumsbøter for manglende overholdelse vil bli begrenset til 5 % av den globale omsetningen.
Utsikter
Ifølge tilhengerne av de foreslåtte endringene ville den foreslåtte teksten ha redusert kostnadene ved å overholde regelverket, strømlinjeformet forpliktelsene og styrket Europas konkurranseevne – særlig i en tid med økonomisk motvind og geopolitisk usikkerhet. Flere næringslivsgrupper i EU hadde stilt seg forsiktig positive til ideen om forenkling.
Onsdagens nei viser imidlertid hvor skjørt det står til med bærekraftspolitikken i EU. Resultatet av onsdagens avstemning er en fornyet tilstand av usikkerhet. Det som i utgangspunktet var ment å forenkle rapporteringen, har i stedet blitt enda et lag med «EU-usikkerhet» – mange selskaper er usikre på hvilken versjon av CSRD og CSDDD som vil gjelde for dem og når.
Etter dagens avvisning vil parlamentsmedlemmene nå stemme over endringene på det kommende plenumsmøtet i Brussel den 13. november, med sikte på å ferdigstille lovgivningen innen utgangen av 2025.
