Kontaktskjema
Utfordringer og risiko involvert i underleverandører

Bransjeinnsikt, Bransjeinnsikt

Utfordringer og risiko involvert i underleverandører

Seminaret om entreprenørstyring som organiseres av Achilles i Santiago i Chile, er bare et par dager unna. I den forbindelse har vi snakket vi med advokaten Cristián Aguayo, en av grunnleggerne av advokatfirmaet Aguayo, Ecclefield & Martínez. Cristián har arbeidslivsspørsmål som spesialitet og skal snakke på seminaret.

Vi benyttet anledningen til å se nærmere på hvordan situasjonen har vært for innkjøpsorganisasjonene i Chile siden loven om underentreprise trådte i kraft for ti år siden (lov som styrer underleverandørarbeid, driften til selskaper som yter midlertidige tjenester, og ansettelseskontrakten for midlertidige tjenester). Vi så blant annet nærmere på utfordringer, ulike alternativer for å minimere risiko og konsekvensene av å ikke overholde forpliktelsene.
Hva har vært de største fordelene ved loven om underentreprise for selskaper og arbeidstakere juridisk sett?

Underleverandørarbeid er arbeid som en arbeidstaker utfører for en arbeidsgiver under en ansettelseskontrakt. Med utgangspunkt i en kontraktsfestet avtale tilbyr arbeidsgiveren, kjent som entreprenør eller underentreprenør, arbeid eller tjenester på egen risiko og bekostning og med arbeidstakere som vedkommende har ansvaret for, til en tredje individuell eller juridisk enhet, kjent som hovedselskapet, som eier verket, foretaket eller anlegget.

Denne loven har som mål å etablere sikkerhetsforanstaltninger for å sikre at arbeids- og sosialretten, som gjelder alle berørte arbeidere, overholdes. I denne sammenhengen kan dette hevdes å være den største fordelen ved riktig gjennomføring og anvendelse.

Slik sikres nemlig arbeidstakerne trygghet, uavhengig av hvem som ansetter dem direkte. Samtidig bidrar den til at de største selskapene kan alliere seg med entreprenører og underentreprenører som tilbyr avgjørende forsikring med hensyn til faktisk solvens, pålitelighet og ansvar for tjenestene og arbeidstakerne som leverer dem.

Hvilke utfordringer står så selskaper overfor i dag? Kan du gi oss noen eksempler?

Fordi arbeidstakere kan gå til sak mot de direkte arbeidsgiverne sine, kan hovedselskapene gjøres til solidarisk og/eller indirekte ansvarlige. Det betyr at de må ha et overvåkingssystem som gir dem bedre kontroll. Bare på denne måten kan de beskytte seg mot det ukjente.

Hva omfatter sanksjonene for manglende overholdelse?

Ifølge dagens arbeidsrett har hovedselskapet to typer ansvar: indirekte ansvar og solidarisk ansvar. Forskjellen mellom dem er at indirekte ansvar bare forekommer når hovedselskapet utøver retten til informasjon og tilbakeholdelse med hensyn til entreprenørene eller underentreprenørene, alt etter som. Solidarisk ansvar forekommer derimot når hovedselskapet ikke utøver disse rettene.

Hovedselskapet plikter å iverksette de nødvendige tiltakene for effektivt å beskytte livet og helsen til alle arbeidstakerne som er sysselsatt på selskapets verk, foretak eller anlegg, uavhengig av hvem som har ansatt dem.

Hva må selskaper huske for å minimere risikoen?

Entreprenører og underentreprenører må utøve informasjonsrettigheter, også kjent som kontroll- og betalingsrettigheter. Det er dette som gjør at hovedselskapet kan be dem om informasjon som viser at de overholder de arbeidsrelaterte og sosiale forpliktelsene de har overfor arbeidstakerne. Entreprenører har den samme retten med hensyn til underentreprenørene sine.

Entreprenører og underentreprenører kan også utøve retten til tilbakeholdelse. Dermed kan hovedselskapet holde tilbake betalinger fordi entreprenørene ikke kan dokumentere at de overholder arbeidsrelaterte og sosiale forpliktelser – hvis kostnader de også er ansvarlige for – og forvente at de betaler til den berørte institusjonen. Entreprenører har den samme retten med hensyn til underentreprenørene sine.

Entreprenøren må, overfor hovedselskapet, dokumentere beløpet og nåværende status for de arbeidsrelaterte og sosiale forpliktelsene ved hjelp av et sertifikat utstedt av det respektive arbeidstilsynet, eller på andre passende måter som er regulert av arbeids- og sosialdepartementet. Dette må gjøres senest 90 dager etter offentliggjøring av loven.

Hvis du vil ha mer informasjon om hvordan Achilles kan hjelpe deg med å minimere risikobesøk: Achilles losninger.

← Bransjeinnsikt