I en sammenkoblet global \u00f8konomi er det intrikate nettverket av forsyningskjeder en drivkraft bak produksjon og distribusjon av varer og tjenester. Imidlertid eksponerer denne kompleksiteten ogs\u00e5 s\u00e5rbare faktorer, som brudd p\u00e5 menneskerettigheter, milj\u00f8problemer og uetiske praksiser som kan forekomme p\u00e5 ulike stadier av forsyningskjeden. For \u00e5 h\u00e5ndtere disse bekymringene har mange land tatt i bruk lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden<\/a>, et regelverk som har som m\u00e5l \u00e5 fremme ansvarlig forretningsatferd og beskytte menneskerettigheter og milj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n Vi unders\u00f8ker lovgivningen om aktsomhet i forsyningskjeden i Europa, Norge, Tyskland og Canada, og ser p\u00e5 deres m\u00e5l, omfang og implikasjoner for \u00e5 vise hvor langt det regulatoriske nettet strekker seg.<\/p>\n\n\n\n Norge: Gjennomsiktige forsyningskjeder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norge, ofte betraktet som en frontl\u00f8per innen b\u00e6rekraftighet, har ogs\u00e5 tatt skritt for \u00e5 regulere aktsomhet i forsyningskjeden. Den norske nasjonalforsamlingen har innf\u00f8rt lovgivning som krever at selskaper identifiserer og h\u00e5ndterer ugunstige p\u00e5virkninger knyttet til menneskerettigheter og korrupsjon i sine forsyningskjeder. Innf\u00f8rt i 2021, gj\u00f8r denne lovgivningen selskaper ansvarlige for sine handlinger ogs\u00e5 utenfor nasjonale grenser, og fremmer en kultur preget av gjennomsiktighet og etisk atferd. Norges initiativ understreker den globale dimensjonen av utfordringene knyttet til forsyningskjeden og behovet for en koordinert innsats for \u00e5 h\u00e5ndtere dem.<\/p>\n\n\n\n Les mer om \u00c5penhetsloven<\/a><\/p>\n\n\n\n Europa: En Pionerinnsats<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den europeiske union har v\u00e6rt i forkant med lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden i flere \u00e5r. Med m\u00e5let om \u00e5 sikre at selskaper basert i EU respekterer menneskerettigheter og milj\u00f8standarder gjennom alle sine globale operasjoner, foreslo EU en lovgivende initiativ i 2021. Den foresl\u00e5tte lovgivningen, kjent som Corporate Sustainability Due Diligence Directive (tidligere referert til som Corporate Accountability Directive), p\u00e5legger selskaper \u00e5 gjennomf\u00f8re aktsomhet i hele sine forsyningskjeder, identifisere og redusere risikoer knyttet til brudd p\u00e5 menneskerettigheter og milj\u00f8skader. Denne direktivet p\u00e5legger betydelige forpliktelser for selskaper som opererer innenfor EU, og tvinger dem til \u00e5 utvise \u00f8kt \u00e5rv\u00e5kenhet overfor sine forsyningskjedepartnere.<\/p>\n\n\n\n Les mer <\/a>om EU CSDDD eller delta i diskusjonen p\u00e5 denne LinkedIn-gruppen<\/a> dedikert til nyheter og oppdateringer om EU-lovgivningen.<\/p>\n\n\n\n Finn innsikt om CSRD her<\/a><\/p>\n\n\n\n Tyskland: \u00c5 adressere brudd p\u00e5 menneskerettigheter og milj\u00f8et<\/strong><\/p>\n\n\n\n I Tyskland har debatten om lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden f\u00e5tt moment p\u00e5 grunn av bekymringer for brudd p\u00e5 menneskerettigheter i globale forsyningskjeder. Den tyske regjeringen innf\u00f8rte en lov tidlig i 2023 (Lieferkettensorgfaltspflichtengesetz) som p\u00e5legger selskaper \u00e5 gjennomf\u00f8re aktsomhet for \u00e5 forhindre barnearbeid, tvangsarbeid og andre brudd p\u00e5 menneskerettighetene innenfor deres forsyningskjeder. Den tyske loven ser ogs\u00e5 p\u00e5 tre sentrale milj\u00f8konvensjoner (Minimata, Stockholm og Basel).<\/p>\n\n\n\n Hovedpremisset bak disse er n\u00e5r milj\u00f8problemer f\u00f8rer til brudd p\u00e5 menneskerettighetene (for eksempel forgiftet vann). Dette inkluderer ogs\u00e5 forbud mot stoffer som er farlige for mennesker og milj\u00f8et. Supply Chain Act fokuserer p\u00e5 visse milj\u00f8relaterte forpliktelser som er obligatoriske for bedrifter, hentet fra tre internasjonale konvensjoner: Minamata-konvensjonen om kvikks\u00f8lv, Stockholmskonvensjonen om vedvarende organiske milj\u00f8gifter og Baselskonvensjonen om kontroll med grensekryssende bevegelser av farlig avfall og deres deponering. Denne lovgivningsinnsatsen gjenspeiler en \u00f8kende bevissthet om den rollen bedrifter spiller i \u00e5 enten opprettholde eller lindre sosiale urettferdigheter. Ved \u00e5 holde selskaper ansvarlige for brudd som skjer i deres forsyningskjeder, \u00f8nsker Tyskland \u00e5 skape et mer rettferdig og ansvarlig globalt forretningsmilj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6r mer om Lfkg her.<\/a> <\/p>\n\n\n\n Canada: Navigerer veien fremover<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ogs\u00e5 Canada har utforsket implementeringen av lovgivning om aktsomhet i forsyningskjeden. Den canadiske regjeringen vedtok Bill S-211<\/a> tidlig i 2023, en lov som innf\u00f8rer Fighting Against Forced Labour and Child Labour in Supply Chains Act. Denne loven skal tre i kraft i 2024. Forskriftene krever at selskaper h\u00e5ndterer menneskerettighetsrisikoer knyttet til deres forsyningskjeder.<\/p>\n\n\n\n M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke gjennomsiktighet og bedriftsansvar, i tr\u00e5d med Canadas forpliktelse til menneskerettigheter og b\u00e6rekraftig utvikling. Den n\u00f8yaktige rammen og omfanget av lovgivningen ble nettopp enige om i 2023. Bedrifter som oppfyller visse terskelverdier, vil v\u00e6re p\u00e5lagt \u00e5 sende inn detaljerte offentlige rapporter om tiltak de har gjort for \u00e5 identifisere, h\u00e5ndtere og forhindre tvangsarbeid, fengselsarbeid og barnearbeid i forsyningskjedene sine. Den f\u00f8rste rapporten skal leveres inn senest 31. mai 2024.<\/p>\n\n\n\n