![\"\"](\"https:\/\/www.achilles.com\/wp\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/Energy-job-changes-1024x933.png\")
<\/figure>\n\n\n\nDette f\u00f8rer med seg massive endringer i det globale energilandskapet. Mens vi jobber mot m\u00e5let om netto nullutslipp innen 2050, forventes arbeidsplasser i fossil energisektor \u00e5 falle fra dagens niv\u00e5 p\u00e5 12,6 millioner til omtrent 3 millioner. Samtidig forventes antallet globale jobber innen gr\u00f8nn energi \u00e5 \u00f8ke fem ganger fra dagens 4,4 millioner til 22 millioner, hvor de fleste vekstene antas \u00e5 v\u00e6re innen vind- og solenergisektorene.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 st\u00f8tte denne overgangen vil det v\u00e6re behov for massiv infrastrukturinvestering. \u00c5rlige investeringer i overf\u00f8rings- og distribusjonsnett forventes \u00e5 \u00f8ke fra 260 milliarder dollar til 820 milliarder dollar innen 2030. Antall offentlige ladepunkter for elektriske kj\u00f8ret\u00f8y forventes \u00e5 \u00f8ke fra \u00e9n million i dag til 40 millioner innen 2030 (dette tilsvarer omtrent \u00e5 legge til nesten 20 gigafabrikker hvert \u00e5r i l\u00f8pet av de neste ti \u00e5rene). Investeringene i r\u00f8rledninger og infrastruktur som muliggj\u00f8r hydrogen forventes \u00e5 \u00f8ke fra \u00e9n milliard dollar i dag til rundt 40 milliarder dollar innen 2030.<\/p>\n\n\n\n Total \u00e5rlige investeringer i energi forventes \u00e5 skyte i v\u00e6ret til 5 billioner dollar innen 2030, og legge til ekstra 0,4 prosentpoeng \u00e5rlig til den \u00e5rlige globale BNP-veksten. St\u00f8rrelsen p\u00e5 markedet for kritiske mineraler som kobber, kobolt, mangan og ulike sjeldne jordmetaller forventes \u00e5 vokse nesten syv ganger. St\u00f8rrelsen p\u00e5 muligheten for den globale energisektoren er nesten uforst\u00e5elig.<\/p>\n\n\n\n Sammen med dette fokuset p\u00e5 fornybar energi er det ogs\u00e5 en sv\u00e6rt velkommen \u00f8kende oppmerksomhet p\u00e5 mennesker. Det som refereres til som «Just Transition» tar opp de bredere m\u00e5lene for FNs b\u00e6rekraft, som ser bort fra utslippsreduksjoner og inkluderer milj\u00f8forurensning, menneskerettigheter, moderne slaveri, barnearbeid og helse og sikkerhet.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 st\u00f8tte disse m\u00e5lene finner organisasjoner i \u00f8kende grad seg selv fanget opp i en metaforisk ESG-regulatorisk nett \u2013 enten det er Canadas Bill S-211, Tysklands Lieferkettengesetz, Norges \u00c5penhetsloven<\/a>, Indias BRSR Core eller EU’s kommende direktiv for selskapers b\u00e6rekraftige due diligence<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Dette regulatoriske nettet er i \u00f8kende grad utformet for \u00e5 kreve at selskaper, uansett hvor de opererer, vurderer potensialet for menneskerettighets- og milj\u00f8risiko i sine leverand\u00f8rkjeder og rapporterer hva de proaktivt gj\u00f8r for \u00e5 h\u00e5ndtere dem. S\u00e5 selv om du befinner deg i et land eller geografisk region som enn\u00e5 ikke har regulering p\u00e5 plass, er det fortsatt sannsynlig at det vil p\u00e5virke virksomheten din p\u00e5 kort til mellomlang sikt.<\/p>\n\n\n\n For eksempel: Lieferkettengesetz i Tyskland gjelder ogs\u00e5 for selskaper som importerer varer til Tyskland, uavhengig av hvor selskapet er basert, hvis de importerte varene er ment for salg eller bruk i Tyskland, og det har gjeldt siden desember 2021. USAs Uyghur Forced Labor Prevention Act har jobbet med \u00e5 forhindre at varer potensielt produsert med tvangsarbeid i Xinjiang-regionen kommer inn p\u00e5 det amerikanske markedet. EU-forordningene om avskoging omhandler avledede produkter og p\u00e5virker derfor ting som salg av vindturbinblader, sveiseforkl\u00e6r\/hansker og til og med bildeler.<\/p>\n\n\n\n Og det er ikke bare et reguleringsproblem … I \u00f8kende grad lanserer milj\u00f8advokatfirmaer rettssaker som tar sikte p\u00e5 \u00e5 stille selskaper til ansvar for \u00e5 overdrive gr\u00f8nne referanser eller ikke ha tilstrekkelig robuste planer p\u00e5 plass for \u00e5 oppfylle gr\u00f8nne m\u00e5l. I stadig st\u00f8rre deler av verden blir etisk virksomhet og forretning som en positiv kraft n\u00e5 fokuset for investeringsmilj\u00f8et – som selv reguleres til \u00e5 ta ESG p\u00e5 alvor.<\/p>\n\n\n\n Finansinstitusjoner omfattes av FNs retningsprinsipper for n\u00e6ringsliv og menneskerettigheter, der de er p\u00e5lagt \u00e5 ha bedriftsansvar for respekt, inkludert forpliktelsen til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 for\u00e5rsake eller bidra til negative menneskerettighetsvirkninger, og s\u00f8ke \u00e5 forhindre eller redusere negative menneskerettighetsvirkninger som er direkte knyttet til deres operasjoner, produkter eller tjenester gjennom deres forretningsforbindelser.<\/p>\n\n\n\n TCFD i Storbritannia krever n\u00e5 at finansinstitusjoner gir ikke-finansiell informasjon om ting som karbonutslipp. Modern Slavery Act i Australia krever at investeringsselskaper rapporterer om risikoen for moderne slaveri i deres finansielle investeringer. I Thailand m\u00e5 b\u00f8rsnoterte selskaper \u00e5rlig rapportere om b\u00e6rekraftssp\u00f8rsm\u00e5l, inkludert menneskerettigheter. Listen fortsetter.<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 konkrete fordeler som dukker opp for selskaper som kan vise frem b\u00e6rekraftsreferanser. L\u00e5ngivere reduserer i \u00f8kende grad rentesatsene for l\u00e5nets varighet eller tilbyr mer gunstige l\u00e5nevilk\u00e5r. \u00c5 oppfylle avtalte KPI-er reduserer betydelig l\u00e5neopptak over finansieringens levetid. Den kumulative utstedelsen av gr\u00f8nne eller b\u00e6rekraftige obligasjoner har n\u00e5 n\u00e5dd 3 billioner dollar globalt, og selskaper med h\u00f8yere ESG-score nyter i gjennomsnitt 10% lavere kapitalkostnader.<\/p>\n\n\n\n Med s\u00e5 mye investeringer som trengs i infrastruktur for \u00e5 realisere omfanget av muligheten for gr\u00f8nn energi, er det et tall som ikke kan ignoreres. Hvis den sosiale og milj\u00f8messige argumentasjonen ikke var nok – det handler ikke bare om mennesker og planeten… det handler n\u00e5 ogs\u00e5 om profitt.<\/p>\n\n\n\n Det blir stadig tydeligere at overholdelse av ESG-reguleringer kan gi betydelige fordeler for organisasjoner, inkludert forbedret omd\u00f8mme, redusert risiko, \u00f8kt effektivitet, konkurransefortrinn og langsiktig b\u00e6rekraft.<\/p>\n\n\n\n Overholdelse av loven kan bidra til \u00e5 forbedre organisasjonens omd\u00f8mme som en ansvarlig og etisk virksomhet. Ved \u00e5 ta skritt for \u00e5 forhindre brudd p\u00e5 menneskerettighetene og milj\u00f8skader i leverand\u00f8rkjedene sine, kan organisasjoner styrke sitt omd\u00f8mme og \u00f8ke kundelojaliteten.<\/p>\n\n\n\n Det kan bidra til \u00e5 redusere risikoen for rettslige skritt, b\u00f8ter og omd\u00f8mmeskader. Ved \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere potensielle risikoer i leverand\u00f8rkjedene kan du minimere sjansen for brudd p\u00e5 menneskerettighetene eller milj\u00f8skader og redusere eventuelle negative konsekvenser.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 implementere tiltak for aktsomhet og overv\u00e5ke leverand\u00f8rene kan organisasjoner identifisere omr\u00e5der for forbedring, optimalisere driften av leverand\u00f8rkjeden og oppn\u00e5 effektivitetsgevinster.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 vise engasjement for ansvarlige forretningspraksiser kan hjelpe organisasjoner med \u00e5 tiltrekke seg og beholde kunder, investorer og ansatte som prioriterer b\u00e6rekraft og etiske forretningspraksiser.<\/p>\n\n\n\n Det kan ogs\u00e5 bidra til langsiktig b\u00e6rekraft for organisasjonens drift. Ved \u00e5 ta skritt for \u00e5 forhindre milj\u00f8skader og sikre helsen og sikkerheten til arbeidstakere, kan organisasjoner redusere sitt milj\u00f8avtrykk og fremme trivsel for ansatte og samfunnene der de opererer.<\/p>\n\n\n\n Imidlertid finner vi altfor ofte en stor kl\u00f8ft mellom hva selskaper \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, hva de sier de vil gj\u00f8re… og deres evne til \u00e5 gj\u00f8re det. I mange \u00e5r har politikker eller erkl\u00e6ringer om engasjement v\u00e6rt avhengige av som verkt\u00f8y for \u00e5 bekjempe problemet med menneskeutnyttelse, men dataene viser tydelig at det m\u00e5 gj\u00f8res mer. Det har v\u00e6rt mange eksempler p\u00e5 organisasjoner de siste ti\u00e5rene som har blitt funnet \u00e5 ikke ha gjort nok [les v\u00e5r nyttige blogg om dette emnet «Hva er nok?»<\/a>]. Denne erfaringen st\u00f8ttes av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som ansl\u00e5r at p\u00e5 en hvilken som helst dag i 2021 levde 49,6 millioner mennesker i moderne slaveri, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 10 millioner mennesker siden 2016.<\/p>\n\n\n\n I v\u00e5rt arbeid for \u00e5 st\u00f8tte selskaper med \u00e5 oppn\u00e5 ESG-ambisjoner for leverand\u00f8rkjeder og m\u00f8te stadig mer krevende regulatoriske og investeringskrav, samler Achilles inn og vurderer data om leverand\u00f8rkjeder fra en rekke kilder, inkludert kunnskap og innsikt samlet fra mange \u00e5rs stedlige revisjoner og intervjuer med arbeidere for \u00e5 gi et helhetlig bilde av risikoen i leverand\u00f8rkjeden. V\u00e5re funn samsvarer med ILO og FN-analysen, som viser at brudd p\u00e5 menneskerettigheter og milj\u00f8forurensning er altfor vanlige, men ofte dypt skjult i kompleksiteten til moderne leverand\u00f8rkjede-strukturer og p\u00e5 en m\u00e5te som ikke lett kan oppdages ved bare \u00e5 stille leverand\u00f8rer noen sp\u00f8rsm\u00e5l eller skrape data fra internett.<\/p>\n\n\n\n Sannheten er at det er relativt enkelt \u00e5 v\u00e6re enige om at vi vil ha en global leverand\u00f8rkjede som ikke inkluderer barnearbeid, moderne slaveri eller negative p\u00e5virkninger p\u00e5 milj\u00f8et, men mindre enkelt \u00e5 sikre at det skjer. Dagens leverand\u00f8rkjeder er komplekse og blir stadig mer komplekse, og det gj\u00f8r det vanskelig for organisasjoner \u00e5 h\u00e5ndtere.<\/p>\n\n\n\n Selskaper m\u00e5 se p\u00e5 flere datakilder p\u00e5 forskjellige spr\u00e5k og i forskjellige formater \u2013 ofte av tvilsom opprinnelse. De fleste organisasjoner har ikke systemene for \u00e5 registrere data, spore relasjoner eller identifisere korrelasjoner. Det er utilstrekkelige ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re troverdig datakontroll eller uavhengig verifisering, og dette er ikke en engangsprosess, s\u00e5 den p\u00e5g\u00e5ende intensive belastningen p\u00e5 organisasjoner er vanskelig \u00e5 opprettholde.<\/p>\n\n\n\n Alt dette f\u00f8rer til utilstrekkelig vurdering av ESG-risikoene i en organisasjons leverand\u00f8rkjede, mindre enn tilfredsstillende ESG-risikoredusering og manglende evne til \u00e5 oppn\u00e5 konkrete ESG-forbedringer. For organisasjoner som er underlagt \u00f8kende mengder ESG-regulering, betyr dette ogs\u00e5 lav tillit til rapportering. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til tap av tilgang til lavere kostnad for investeringer og h\u00f8y risiko for omd\u00f8mme- og \u00f8konomisk p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.achilles.com\/wp\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/energy-market-growth-e1688032058368-1024x586.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.achilles.com\/wp\/wp-content\/uploads\/2023\/11\/Metaphorical-regulatory-net-Feb-24-1024x808.png\")
<\/figure>\n\n\n\n