Denne siste avstemningen, om enn ikke s\u00e5 overveldende st\u00f8ttet som den forrige avstemningen av justiskomiteen i april, presenterer et nytt skritt fremover i \u00e5 etablere bedriftsplikter for selskaper i \u00e5 vurdere og rapportere om menneskerettighetene og milj\u00f8p\u00e5virkningen av deres leverand\u00f8rkjede. Selv om direktivet ikke er uten kritikere eller begrensninger, f\u00f8lger det i kj\u00f8lvannet av Tysklands Lieferkettensorgfaltspflichtengesetz<\/a> og den norske \u00c5penhetsloven som begge har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke \u00e5penheten i forsyningskjeden.<\/p>\n Etter den vellykkede avstemningen i dag vil direktivet n\u00e5 g\u00e5 over til interinstitusjonelle forhandlinger kalt «triloger» med EU-kommisjonen og medlemslandene, som allerede har blitt enige om en felles posisjon.<\/p>\n Betydningen av denne siste vellykkede avstemningsrunden b\u00f8r ikke undervurderes. Med mange frivillige organisasjoner og rapporteringsmekanismer som presenterer data som viser en \u00f8kning i utbredelsen av moderne slaveri<\/a> og utnyttelse, er det n\u00e5 viktigere enn noen gang at en robust og koordinert tiln\u00e6rming implementeres for \u00e5 bekjempe denne globale utfordringen.<\/p>\n Etter hvert som det foresl\u00e5tte direktivet gradvis n\u00e6rmer seg \u00e5 bli godkjent, b\u00f8r selskaper som sannsynligvis vil bli ber\u00f8rt sikre at tilstrekkelige systemer er p\u00e5 plass for \u00e5 utf\u00f8re meningsfull due diligence som produserer \u00e5rlige rapporter som gjennomg\u00e5r stadig st\u00f8rre gransking.<\/p>\n