{"id":16430,"date":"2022-07-28T20:03:00","date_gmt":"2022-07-28T17:03:00","guid":{"rendered":"https:\/\/uat.achilles.com\/uncategorized-no\/vanlige-sporsmal-tilborlig-aktsomhet-for-baerekraft-for-foretak\/"},"modified":"2023-12-13T20:04:09","modified_gmt":"2023-12-13T17:04:09","slug":"vanlige-sporsmal-tilborlig-aktsomhet-for-baerekraft-for-foretak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/bransjeinnsikt\/vanlige-sporsmal-tilborlig-aktsomhet-for-baerekraft-for-foretak\/","title":{"rendered":"Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l: Tilb\u00f8rlig aktsomhet for b\u00e6rekraft for foretak"},"content":{"rendered":"

Den 23. februar 2022 la Europakommisjonen frem et forslag til et direktiv om tilb\u00f8rlig aktsomhet for b\u00e6rekraft for foretak<\/a>. Form\u00e5let med forslaget er \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig og ansvarlig atferd i virksomhetene i de globale leverand\u00f8rkjedene.<\/h4>\n

Virksomheter kommer til \u00e5 spille en viktig rolle, da de vil bli p\u00e5lagt \u00e5 oppdage og reagere p\u00e5 eventuell uetisk forretningspraksis, for eksempel barnearbeid og utnyttelse av arbeidere, i virksomheten. I denne bloggposten dekket vi de vanligste sp\u00f8rsm\u00e5lene om hva forslaget betyr i praksis, og hva det kan f\u00e5 \u00e5 si for virksomheter n\u00e5r det trer i kraft neste \u00e5r.<\/h4>\n

1 \u2013 Hva inneb\u00e6rer forslaget om et direktiv om tilb\u00f8rlig aktsomhet for b\u00e6rekraft for foretak?<\/h4>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til milj\u00f8, samfunnsansvar og selskapsledelse er i ferd med \u00e5 bli en stor sak for selskaper og myndigheter verden rundt. Over hele verden blir det stilt stadig st\u00f8rre krav om \u00e5penhet om leverand\u00f8rkjeden (\u00abhvordan\u00bb snarere enn bare \u00abhva\u00bb), da et \u00f8kende press fra interessenter, myndigheter, pressgrupper og allmennheten f\u00f8rer til at tvilsom praksis og sm\u00e5 markeder for sentrale r\u00e5varer blir eksponert. \u00d8kningen i anklager om gr\u00f8nnvasking (nylige eksempler: H&M, KLM og Ryanair) betyr at en virksomhet l\u00f8per en betydelig risiko ved \u00e5 overdrive virksomhetens meritter n\u00e5r det gjelder alle aspekter ved milj\u00f8, samfunnsansvar og selskapsledelse, eller ved \u00e5 fremstille dem p\u00e5 en feilaktig m\u00e5te. Rettssaker om gr\u00f8nnvasking \u2013 som omfatter alt fra vage, un\u00f8yaktige, utdaterte, ubegrunnede til falske p\u00e5stander om selskapets aktiviteter eller produkter \u2013 er en trend som vi forventer at vil fortsette \u00e5 \u00f8ke raskt.<\/p>\n

Den st\u00f8rste endringen p\u00e5 dette omr\u00e5det er Europakommisjonens utkast til et direktiv om tilb\u00f8rlig aktsomhet for b\u00e6rekraft for foretak (heretter kalt \u00abdirektivet\u00bb). Direktivet ble publisert 23. februar 2022, og selv om det kan bli endret f\u00f8r det trer i kraft, inneholder det forslag til store endringer n\u00e5r det gjelder menneskerettigheter og milj\u00f8messig aktsomhet for ber\u00f8rte selskaper i leverand\u00f8rkjeder verden rundt.<\/p>\n

Direktivet favner vidt og vil ha innvirkning p\u00e5 tre ulike kategorier av selskaper. If\u00f8lge kommisjonen omfatter disse kategoriene tre grupper:  Gruppe 1 best\u00e5r av store aksjeselskaper i EU. Dette vil if\u00f8lge Europakommisjonen p\u00e5virke ca. 9400 selskaper. For \u00e5 h\u00f8re til i gruppe 1 m\u00e5 et selskap v\u00e6re basert i EU og ha over 500 ansatte og en global nettoomsetning p\u00e5 over 150 millioner euro. Den andre kategorien er gruppe 2-selskaper, det vil si ca. 3400 selskaper i sektorer med h\u00f8y risiko. Det andre kriteriet for et gruppe 2-selskap er at det m\u00e5 ha over 250 ansatte og en global nettoomsetning p\u00e5 over 40 millioner euro. I tillegg m\u00e5 disse selskapene som nevnt drive virksomhet i sektorer med h\u00f8y risiko for negativ p\u00e5virkning, som if\u00f8lge kommisjonen omfatter sektorer som tekstiler, landbruk eller utvinning av mineraler. I lys av den h\u00f8ye risikoen som disse virksomhetene har, g\u00e5r forslaget ut p\u00e5 at reglene som beskrives i direktivet, skal tre i kraft to \u00e5r senere enn for virksomhetene i gruppe 1. Gruppe 3 omfatter selskaper utenfor EU, men som har kommersiell aktivitet i EU, og der inntekten opptil den relevante grensen genereres i EU. Direktivet gjelder ikke sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, men slike bedrifter kan bli indirekte p\u00e5virket av noen av bestemmelsene i direktivet.<\/p>\n

Direktivet f\u00e5r kanskje stor oppmerksomhet i mediene, men andre land f\u00f8lger etter siden sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til milj\u00f8, samfunnsansvar og selskapsledelse er i ferd med \u00e5 bli mer forretningskritiske. I USA legger SECs (Securities and Exchange Commission) investeringskomit\u00e9 n\u00e5 frem forslag om \u00e5 etablere et rammeverk som skal bidra til at informasjon om milj\u00f8, samfunnsansvar og selskapsledelse blir tilgjengelig, og som kan ha vidtrekkende konsekvenser for virksomheter som er aktive i USA. I andre land, som Frankrike, har virksomheter i stadig st\u00f8rre grad tatt i bruk frivillige etiske retningslinjer p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n

2 \u2013 P\u00e5 hvilke m\u00e5ter er forslaget forskjellig fra loven om moderne slaveri i Storbritannia?<\/h4>\n

Loven om moderne slaveri i Storbritannia har blitt fremstilt som en gullstandard n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskytte mot de mest alvorlige truslene mot og bruddene p\u00e5 menneskerettighetene. Direktivet g\u00e5r mye lenger enn loven mot moderne slaveri. Det har ogs\u00e5 potensial til \u00e5 gjelde globalt. Det vil trenge ned i alle ledd av leverand\u00f8rkjeden, fra leverand\u00f8rer som leverer r\u00e5varer, til sluttselgeren. Det innf\u00f8rer nye rettsmidler, som tilsyn, b\u00f8ter, beklagelser, skader\/kompensasjon samt p\u00e5legg om \u00e5 endre atferd. I motsetning til den britiske loven mot moderne slaveri vil direktivet gjelde alle virksomheter som er aktive og genererer inntekt i EU.<\/p>\n

3 \u2013 Hvilke standarder eller krav er lovgivningen basert p\u00e5?<\/h4>\n

Direktivet er delvis basert p\u00e5 unders\u00f8kelsen som British Institute of International and Comparative Law gjennomf\u00f8rte i 2020 p\u00e5 bestilling fra EU. Det henter inspirasjon fra blant annet FNs veiledende prinsipper for n\u00e6ringsliv og menneskerettigheter (UNGP), men det har blitt kritisert for at det ikke g\u00e5r langt nok \u2013 spesielt at det ikke overskrider eksisterende standarder, som FNs veiledende prinsipper, p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, og at det ikke omfatter hele leverand\u00f8rkjeden (siden det ekskluderer sm\u00e5 og mellomstore bedrifter).<\/p>\n

4 \u2013 Hvilke tiltak b\u00f8r vi iverksette for \u00e5 demonstrere at vi overholder direktivet?<\/h4>\n

Kommisjonen sl\u00e5r fast at ber\u00f8rte selskaper m\u00e5 overholde en rekke nye forpliktelser, inkludert<\/p>\n