For \u00e5 h\u00e5ndtere slaveri m\u00e5 virksomheter ha fullt innsyn i leverand\u00f8rkjeden.
Til tross for at slavehold er offisielt avskaffet, foreg\u00e5r det fortsatt brudd p\u00e5 menneskerettighetene i den globale leverand\u00f8rkjeden.
\u00abDet er et trist faktum at vi i dagens moderne verden fortsatt snakker om slaveri\u00bb, skriver Chartered Institute of Purchasing and Supply (CIPS) i en blogg.
Slaveri g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 behandle andre mennesker som om de var eiendom. If\u00f8lge Walk Free Foundations er dette noe som kan kj\u00f8pes, selges, handles med eller til og med \u00f8delegges.
Tvangsarbeid og menneskehandel omtales ogs\u00e5 ofte som slaveri, men det er noen sm\u00e5 forskjeller. F\u00f8rstnevnte viser til arbeid som utf\u00f8res uten samtykke, dvs. gjennom trusler eller tvang, mens sistnevnte er prosessen der mennesker gjennom bedrageri, trusler eller tvang kj\u00f8pes til slaveri, tvangsarbeid eller andre former for alvorlig utnyttelse.
Alle de ovenst\u00e5ende handlingene er brudd p\u00e5 menneskerettighetene og kan forebygges gjennom ansvarlig sourcing. Sentralt i s\u00e5 m\u00e5te er utviklingen av gjennomsiktige leverand\u00f8rkjeder og kartlegging av leverand\u00f8rkjeden.
<\/p>\n
Walk Free Foundation ansl\u00e5r at det er 29,8 millioner moderne slaver. Dette omfatter rundt 5000 slaver i Storbritannia som lager kl\u00e6r, plukker frukt og h\u00f8ster gr\u00f8nnsaker.
En av de siste sakene som har kommet for dagen, er undertrykkingen av gjestearbeiderne i den thailandske sj\u00f8matindustrien, som blant annet selger produktene sine i Storbritannia. The Guardian avsl\u00f8rte at rundt 650 000 mennesker jobber i den thailandske sj\u00f8matindustrien, og de fleste er gjestearbeiderne fra naboland som har kommet til Thailand gjennom menneskehandel.
Etter avsl\u00f8ringene vurderer USA \u00e5 svarteliste Thailand for \u00e5 f\u00e5 frem at slaveri rett og slett er uakseptabelt.
<\/p>\n
Den britiske regjeringen pr\u00f8ver \u00e5 utrydde moderne slaveri og innf\u00f8rte Modern Slavery Act i Underhuset 10. juni 2015.
I henhold til lovutkastet skal politi- og rettsmyndighetene f\u00e5 mer makt til \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 utnyttelse, og reformer skal s\u00f8rge for at slavedrivere f\u00e5r en passende straff, herunder livstidsdom.
Det vil ogs\u00e5 bli innf\u00f8rt nye p\u00e5bud for \u00e5 styrke domstolenes mulighet til \u00e5 legge restriksjoner p\u00e5 enkeltpersoner for \u00e5 beskytte mennesker mot skade. I tillegg vil det bli etablert en antislaverikommiss\u00e6r som skal forbedre og samordne reaksjonene p\u00e5 moderne slavehold.
I mellomtiden vil det ogs\u00e5 bli innf\u00f8rt et forsvar for ofre for slaveri og menneskehandel som er blitt tvunget til \u00e5 bryte loven.
N\u00e5r det gjelder handel med barn, vil det bli etablert en fullmakt for forsvarere, og en ny s\u00e5kalt \u00abreparation order\u00bb (straffereaksjon for unge lovbrytere) vil bli utarbeidet for \u00e5 oppfordre domstolene til \u00e5 gi ofrene kompensasjon.
Myndighetene h\u00e5per at loven ogs\u00e5 vil fylle hullene i lovgivningen, slik at politiet og grensevaktene kan stoppe b\u00e5ter hvor det er mistanke om at det er mennesker som er utsatt for slaveri eller menneskehandel.
CIPS har imidlertid stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved den nye loven. \u00abDjevelen ligger alltid i detaljene\u00bb, skriver organisasjonen. \u00abAll lovgivning m\u00e5 f\u00f8re til praktiske, oppn\u00e5elige skritt med minimalt med byr\u00e5krati og maksimal klarhet om hvordan det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 full avskaffelse. \u00c5pen og \u00e6rlig konsultasjon med virksomheter vil bidra til \u00e5 stake ut kursen fremover, og det er godt \u00e5 se at s\u00e5 mange allerede st\u00f8tter dette skrittet.\u00bb
Organisasjonen kritiserte Modern Slavery Act fordi den ikke krever at selskaper inkluderer slaveri i \u00e5rsrapportene og dokumenterer at de ansatte f\u00e5r oppl\u00e6ring.
<\/p>\n
De aller fleste produsenter har ingen kunnskap om hvordan det st\u00e5r til med etikken i leverand\u00f8rkjedene som st\u00f8tter virksomheten deres. Forskning fra Achilles viser at 40 prosent av virksomhetene som bare kj\u00f8pte i Storbritannia, ikke hadde noe informasjon om leverand\u00f8rer i andre ledd, mens ett av fem selskaper ikke har noe informasjon om leverand\u00f8rene i andre ledd p\u00e5 verdensbasis. I tillegg er det bare 51 prosent av produsentene som regelmessig reviderer leverand\u00f8rene i f\u00f8rste ledd.
Hvis det viser seg \u00e5 v\u00e6re slaveri i leverand\u00f8rkjeden deres, vil konsekvensene v\u00e6re store. Merkevaren, selskapets omd\u00f8mme og aksjon\u00e6rverdien vil sannsynligvis ta skade av avsl\u00f8ringer om slaveri. Dette s\u00e5 vi i kj\u00f8lvannet av Rana Plaza-katastrofen, en hendelse som \u00f8dela 40 globale merkevarer innenfor mote og detaljhandel.
If\u00f8lge Jon Williams, Achilles\u2019 \u00f8verste produktsjef, ligger en del av problemet i at virksomheter stort sett har tillit til leverand\u00f8rene i f\u00f8rste ledd, og dermed f\u00f8ler de ikke noe behov for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 driften til disse leverand\u00f8rene.
Achilles fant ut at \u00e9n av fem produsenter er trygge p\u00e5 at leverand\u00f8rene deres etterlever etiske krav p\u00e5 grunn av de gode relasjonene de har med dem. 8 prosent sa ogs\u00e5 at de var sv\u00e6rt trygge p\u00e5 at leverand\u00f8rene i f\u00f8rste ledd ikke brukte slavearbeid.
En annen barriere mot avskaffelse av slaveri i leverand\u00f8rkjedene er manglende innsyn i leverand\u00f8rkjeden. Virksomheter har ofte ikke innsyn i de globale nettverkene utover det f\u00f8rste leddet. Dette betyr at store deler av leverand\u00f8rkjeden er skjult og umulig \u00e5 gj\u00f8re rede for.
<\/p>\n
Virksomheter m\u00e5 ta eierskap til sine egne leverand\u00f8rkjeder og \u00f8ke synligheten i alle ledd som en del av en modell med beste praksis.
Den britiske n\u00e6ringsministeren Jenny Willott har uttalt: \u00abGjennomsiktighet b\u00f8r alltid v\u00e6re kjernen i enhver virksomhet. Alle selskaper, inkludert selskaper i detaljhandelsektoren, m\u00e5 passe p\u00e5 at de gir den rette informasjonen til kundene, og at de er \u00e5pne om leverand\u00f8rkjedene.\u00bb
Ved \u00e5 \u00f8ke synligheten i leverand\u00f8rnettverkene kan selskaper identifisere risikoomr\u00e5der og foreta de endringene som m\u00e5 til for \u00e5 bekjempe tilfeller der arbeidstakere blir d\u00e5rlig behandlet.
Effektiv styring av leverand\u00f8rinformasjon er vesentlig for at organisasjonene skal f\u00e5 en fullstendig oversikt over hvem de gj\u00f8r forretninger med.
I Achilles gj\u00f8r vi dette mulig ved \u00e5 bruke produktkoder. Disse gir virksomhetene innsyn og setter dem i stand til raskt \u00e5 identifisere alle leverand\u00f8rer som bidrar til et bestemt produkt. Innkj\u00f8pere har ogs\u00e5 tilgang til en rekke s\u00f8ke-, filtrerings- og visningsfunksjoner for \u00e5 administrere dataene.
I tillegg skaper verkt\u00f8yet for \u00e5 kartlegge leverand\u00f8rkjeden gjennomsiktighet utover f\u00f8rste ledd, slik at innkj\u00f8perne f\u00e5r den informasjonen de trenger for \u00e5 redusere risikoen.
Kartleggingen av leverand\u00f8rkjeden \u00f8ker ogs\u00e5 bevisstheten om hvordan globale hendelser kan forstyrre nettverk, og fremhever i tillegg avhengigheter i leverand\u00f8rkjeden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
For \u00e5 h\u00e5ndtere slaveri m\u00e5 virksomheter ha fullt innsyn i leverand\u00f8rkjeden. Til tross for at slavehold er offisielt avskaffet, foreg\u00e5r det fortsatt brudd p\u00e5 menneskerettighetene i den globale leverand\u00f8rkjeden. \u00abDet er et trist faktum at vi i dagens moderne verden fortsatt snakker om slaveri\u00bb, skriver Chartered Institute of Purchasing and Supply (CIPS) i en blogg. […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":12898,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"content-type":"","wds_primary_category":0,"wds_primary_industry_tax":0,"wds_primary_topic_tax":0,"wds_primary_post_region_tax":0,"footnotes":""},"categories":[12013],"tags":[],"industry_tax":[],"topic_tax":[],"post_region_tax":[],"class_list":["post-16238","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-bransjeinnsikt-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16238","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16238"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16238\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/12898"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16238"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16238"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16238"},{"taxonomy":"industry_tax","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/industry_tax?post=16238"},{"taxonomy":"topic_tax","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/topic_tax?post=16238"},{"taxonomy":"post_region_tax","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.achilles.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/post_region_tax?post=16238"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}