Den ultimate guiden til Åpenhetsloven

Lovgivningen er i endring, og både land og handelsblokker innfører nye lover for å forbedre og fokusere på menneskerettigheter, samtidig som de bidrar til å håndtere de miljøproblemene planeten står overfor. Organisasjoner over hele verden blir gradvis fanget opp av et reguleringnett som krever at selskaper vurderer risikoen knyttet til menneskerettigheter og miljø i sine forsyningskjeder, og rapporterer proaktivt om tiltakene de tar for å håndtere disse utfordringene.

Dette gjelder hele prosessen, fra metaller, mineraler og andre råvarer som kreves for å produsere produktene, til det ferdige produktet. Bedrifter må nå kunne vise en grundig forståelse for hvordan deres virksomhet påvirker mennesker og miljø.

I større grad enn tidligere rettes fokus nå mot virksomhetens etiske praksis og handlinger, samt hvordan selskapet imøtekommer kravene som myndighetene eller en økende del av kundene stiller når det gjelder etikk og bærekraftsmål. Som et virkemiddel for å sikre at det blir iverksatt tiltak og at det finnes planer og oversikt, har myndighetene nå innført muligheten for å ilegge økonomiske bøter.

I denne nyeste Achilles Ultimate Guide tar vi en omfattende gjennomgang av Åpenhetsloven, hvem den gjelder for og hva den vil bety for organisasjonene og deres leverandører. Vi er i stand til å gi veiledning om hvordan man kan oppnå, overholde og komme i gang med loven. Dette er noe vi har praktisert sammen med organisasjoner og forsyningskjeder i over 30 år.

Du kan også være interessert i:

Infografikk om Åpenhetsloven – Få en rask oversikt over de regulatoriske kravene.

Hva er tilstrekkelig? Hvor langt må du gå for å imøtekomme regulatoriske krav?

5 grunner til hvorfor Achilles er et godt valg.

Hva er Åpenhetsloven? 

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2021. Den pålegger bedrifter å ta ansvar for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester i sine leverandørkjeder.

I henhold til Åpenhetsloven-lovgivningen er selskaper pålagt å identifisere og adressere potensielle risikoer for menneskerettigheter i sine leverandørkjeder, inkludert risiko knyttet til barnearbeid, tvangsarbeid og og miljøforurensning.

Der hvor risikoer ikke er identifisert, må selskaper underbygge påstandene sine ved å vise en robust samsvarsvurdering/due diligence ble utført med sikte på å identifisere potensielle menneskerettighetsbrudd.

Der selskapets samsvarsvurdering/due diligence-aktiviteter har identifisert risikoer, må de iverksette tiltak for å forhindre eller redusere disse risikoene, for eksempel å gjennomføre regelmessige revisjoner og implementere korrigerende handlingsplaner

Loven gjelder for selskaper i et bredt spekter av bransjer, inkludert energi, produksjon, bygg, klær og mat og drikke. Manglende overholdelse av loven kan resultere i bøter.

Åpenhetsloven bygger på internasjonale retningslinjer som OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak og menneskerettighetskonvensjoner definert av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og tre spesifikke miljøkonvensjoner og er en del av en økende trend mot større bedriftsansvar for menneskerettigheter og miljø i globale forsyningskjeder.

Flere andre land, inkludert Norge, Tyskland, Frankrike og Nederland, har også implementert lignende lover de siste årene.

. 

Hvorfor er Åpenhetsloven viktig? 

Åpenhetsloven er vktig av flere grunner:

• Menneskerettigheter: Loven er utformet for å beskytte menneskerettigheten ved å kreve at selskaper identifiserer og adresserer potensielle risikoer i sine forsyningskjeder, inkludert tvangsarbeid, barnearbeid og andre former for utnyttelse. Ved å sikre at selskaper holdes ansvarlige for menneskerettighetsbrudd i sine forsyningskjeder, bidrar loven til å beskytte sårbare arbeidere og samfunn rundt om i verden.
• Ansvarlighet: Loven fremmer ansvarlig forretningsatferd ved å kreve at selskaper overholder etisk forretningspraksis i sine forsyningskjeder, inkludert respekt for immaterielle rettigheter, bekjempe korrupsjon og bestikkelser og sikre rettferdig konkurranse. Dette bidrar til å skape like konkurransevilkår for bedrifter og fremmer bærekraftig økonomisk utvikling.
• Internasjonale normer: Loven er i samsvar med internasjonale normer for virksomheter og menneskerettigheter, inkludert FNs veiledende prinsipper for virksomheter og menneskerettigheter. Ved å innrette seg etter disse normene bidrar loven til å fremme en felles forståelse av selskapers ansvar i forhold til menneskerettigheter og miljø.

Samlet sett er Åpenhetsloven viktig fordi den bidrar til å fremme bærekraftig og ansvarlig forretningspraksis, beskytte menneskerettigheter og miljøet og skape en mer rettferdig og rettferdig global økonomi.

Hvilke organisasjoner må forholde seg til Åpenhetsloven? 

Den nye loven gjelder for:

• Større bedrifter som holder til i Norge og tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Åpe nhetsloven definerer store selskap slik:
• Foretak som faller inn under definisjonen gitt i Regnskapsloven §1-5, for eksempel allmennaksjeselskaper, børsnoterte selskaper og andre regnskapspliktige enheter
• Foretak som på regnskapsdatoen overskrider terskelen for to av følgende tre forhold:
  1) En årlig omsetning på minst NOK 70 mill.
  2) En balansesum på minst NOK 35 mill.
  3) Et gjennomsnittlig antall på minst 50 heltidsansatte i regnskapsåret (eller tilsvarende årlige arbeidstimer)
• Dette omfatter i praksis alle virksomheter som ikke er definert som «små» etter regnskapsloven § 1-6 i Norge.

Ved vurderingen av om en virksomhet overstiger disse terskelverdiene, skal en gruppe mor- og datterselskaper anses som én enhet, forutsatt at morselskapet er lokalisert i Norge og uavhengig av om datterselskapene er registrert i eller utenfor Norge.

Hva inneholder Åpenhetsloven? 

Risiko-områder som omfattes av loven er basert på internasjonale standarder og veiledningsdokumenter som ILOs grunnleggende konvensjoner, OECDs Samsvarsvurderinger /Due Diligence Guidelines for ansvarlig handel / virksomhet og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter:

Åpenhetsloven dekker et bredt spekter av risikoer knyttet til menneskerettigheter og miljø i globale forsyningskjeder og krever at selskaper identifiserer og adresserer potensielle risikoer på følgende områder:

• Menneskerettigheter: Loven pålegger selskaper å forhindre og ta tak i menneskerettighetsbrudd i sine forsyningskjeder, inkludert tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering og brudd på urfolks rettigheter.
• Arbeidsforhold: Loven pålegger bedrifter å ta skritt for å sikre anstendige arbeidsforhold for de ansatte på tvers av leverandørkjedene deres.

Loven er utformet for å fremme ansvarlig forretningsatferd og forhindre skade på mennesker og miljø på tvers av globale forsyningskjeder. Det reflekterer en økende erkjennelse av behovet for selskaper å ta ansvar for sine forsyningskjeder og sikre at deres forretningspraksis er bærekraftig og etisk.

I henhold til loven er et sentralt element i loven, kravet om at selskaper skal sikre at de har vedtatt risikobaserte prosesser for å identifisere, vurdere, forebygge og utbedre risikoer som er identifisert innenfor deres leverandørkjede. Risikobaserte prosesser kan omfatte tiltak som kartlegging av forsyningskjede, revisjon og innføring av klagerapporteringsmekanismer.

Som navnet antyder, er et grunnleggende aspekt ved Åpenhetsloven åpenhet og muligheten for investorer, kunder og forretningspartnere til å ha tilgang til informasjonen som trengs for å ta fullt informerte beslutninger. Av denne grunn inkorporerer Åpenhetsloven enhver persons rett til å be om ethvert selskaps informasjon om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative påvirkninger i henhold til. Etter loven plikter virksomheter å gi opplysningene senest tre uker etter anmodningen. Bedrifter har imidlertid rett til å avslå forespørsler om informasjon dersom forespørselen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva forespørselen gjelder, er åpenbart urimelig eller relatert til personopplysninger eller konkurrerende data.

Hva er Åpenhetslovens rapporteringskrav? 

Åpenhetsloven pålegger selskapene rapporteringskrav. Forbrukertilsynet har ansvar for at virksomheter som er direkte berørt av åpenhetsloven overholder sine forpliktelser.

Loven pålegger selskaper å gjennomføre en samsvars-vurdering, publisere en åpenhetsrapport og gi informasjon om hvordan virksomheten overholder grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Selskaper er pålagt å publisere en årsrapport om sine samsvars-vurderinger på sine nettsider – senest 30. juni hvert år. Formålet er å sikre offentlig tilgang til selskapets due diligence-arbeid og handlingsplaner.

For å imøtekomme dette kravet må rapporten som et minimum inneholde følgende:

• En generell beskrivelse av selskapets struktur, operasjonsområde, retningslinjer og prosedyrer for håndtering av faktiske og potensielle negative innvirkninger på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• Gi informasjon om faktiske negative påvirkninger og betydelige risikoer for negative påvirkninger som foretaket har identifisert gjennom sine samsvarsvurderinger.
• Informasjon om tiltak bedriften har iverksatt eller planlegger å gjennomføre for å stanse faktiske uheldige påvirkninger eller redusere betydelig risiko for uønskede påvirkninger, og resultatene eller forventede resultater av disse tiltakene.

Hva skjer hvis et selskap ikke overholder Åpenhetsloven?

Selskaper som faller inn under kravene i loven, vil være ansvarlige for å sikre at de har passende prosesser på plass for å identifisere, utbedre og rapportere om menneskerettighetsspørsmål innenfor deres forsyningskjede: 

Manglende overholdelse kan føre til at:

• et selskap kan bli bøtelagt med inntil 4 % av selskapets årlige omsetning
• eller 25 millioner kroner, med det høyeste beløpet som skal brukes.

Ved fastsettelse av botens størrelse vil det tas hensyn til forhold som alvorlighetsgraden av overtredelsen, om den var mulig å forhindre, om overtredelsen av åpenhetsloven ble begått for å fremme egne interesser, og den forebyggende effekten av et slikt forelegg.

Hva er fordelene med samsvar i henhold til Åpenhetsloven? 

Samlet sett kan overholdelse av Åpenhetsloven gi betydelige fordeler for organisasjoner, inkludert forbedret omdømme, redusert risiko, økt effektivitet, konkurransefortrinn og langsiktig bærekraft. 

• Forbedret omdømme: Overholdelse av loven kan bidra til å forbedre en organisasjons omdømme som en ansvarlig og etisk virksomhet. Ved å iverksette tiltak for å forhindre brudd på menneskerettigheter og miljøskader i leverandørkjedene, kan organisasjoner forbedre merkevarebildet og øke kundelojaliteten.
• Redusert risiko: Overholdelse av loven kan bidra til å redusere risikoen for rettslige skritt, bøter og skade på omdømmet. Ved å identifisere og adressere potensielle risikoer i sine forsyningskjeder, kan organisasjoner minimere sannsynligheten for at menneskerettighetsbrudd eller miljøskader oppstår og redusere eventuelle negative konsekvenser.
• Økt effektivitet: Overholdelse av loven kan bidra til å øke effektiviteten i forsyningskjeden. Ved å implementere due diligence-tiltak og overvåke leverandører, kan organisasjoner identifisere områder for forbedring og optimalisere forsyningskjeden.
• Konkurransefortrinn: Overholdelse av loven kan gi et konkurransefortrinn ved å demonstrere en forpliktelse til ansvarlig forretningspraksis. Dette kan hjelpe organisasjoner med å tiltrekke og beholde kunder, investorer og ansatte som prioriterer bærekraft og etisk forretningspraksis.
• Langsiktig bærekraft: Overholdelse av loven kan bidra til den langsiktige bærekraften til en organisasjons virksomhet. Ved å ta skritt for å forhindre miljøskader og sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, kan organisasjoner redusere sitt miljømessige fotavtrykk og fremme trivselen til sine ansatte og lokalsamfunnene de opererer i.

Hva er involvert i å ta en risikobasert tilnærming til samsvars vurderingen i forsyningskjeden? 

Den risikobaserte tilnærmingen er et grunnleggende prinsipp i Åpenhetsloven, som krever at selskaper identifiserer og adresserer potensielle risikoer i sine forsyningskjeder knyttet til menneskerettigheter og miljø.

Loven tilsier at selskaper må ta en proaktiv tilnærming til risikostyring, i stedet for bare å reagere på hendelser etter at de inntreffer.
Nøkkeltrinnene til en risikobasert tilnærming til forsyningskjedestyring for å overholde Åpenhetsloven er: 

• Identifiser og prioriter risikoer: Det første trinnet er å identifisere potensielle risikoer i forsyningskjeden, som tvangsarbeid og barnearbeid, miljøforurensning eller brudd på dyrevelferd. Bedrifter bør prioritere risikoer basert på deres alvorlighetsgrad og sannsynlighet for å inntreffe..
• Gjennomfør samsvarsvurderinger / due diligence: Når risikoer er identifisert, bør selskaper utføre due diligence på sine leverandører for å vurdere deres samsvar med relevante lover og standarder. Dette kan inkludere gjennomføring av revisjoner, besøk på stedet eller engasjement med interessenter.
• Redusere risikoer: Bedrifter må iverksette tiltak for å redusere identifiserte risikoer i sine forsyningskjeder. Dette kan innebære å engasjere seg med leverandører for å løse manglende overholdelse, avslutte forhold med leverandører som ikke overholder kravene, eller gi opplæring og kapasitetsbygging.
• Overvåke og gjennomgå: Bedrifter bør kontinuerlig overvåke sine forsyningskjeder for potensielle risikoer og gjennomgå sine risikostyringsprosesser for å sikre at de er effektive. Dette kan innebære regelmessige leverandørrevisjoner eller gjennomføring av risikovurderinger som svar på endrede omstendigheter
• Rapportering: Selskaper må rapportere om sine samsvars vurderings prosesser og utfall, inkludert identifisering og redusering av risiko. Loven pålegger selskaper å gi offentlige rapporter om deres etterlevelse av loven.

Totalt sett, ved å ta en risikobasert tilnærming, kan selskaper identifisere og adressere potensielle risikoer i sine forsyningskjeder, fremme ansvarlig forretningsatferd og sikre overholdelse av Åpenhetsloven. Denne tilnærmingen hjelper bedrifter med å minimere potensiell skade på mennesker og miljø i deres forsyningskjeder og fremme bærekraftig forretningspraksis.

Hvordan komme i gang og vise samvar mot Åpenhetsloven? 

Å komme i gang med etterlevelse av Åpenhetsloven kan være en kompleks prosess, men det er flere trinn som bedrifter kan ta for å starte sin etterlevelsesreise:

• Vurder forsyningskjeden din: Det første trinnet er å vurdere forsyningskjeden din for å identifisere potensielle risikoer knyttet til menneskerettigheter og miljøstandarder. Dette inkluderer å identifisere leverandører og underleverandører og vurdere deres etterlevelse av internasjonale standarder og forskrifter.
• Utvikle en samsvars vurderings politikk: Bedrifter bør utvikle en samsvars vurderings politikk som skisserer prosessene og tiltakene de vil ta for å redusere risikoen i sine forsyningskjeder. Denne politikken bør være på linje med kravene i loven og bør kommuniseres til alle relevante interessenter.
• Implementere samsvars vurderings tiltak: Bedrifter bør implementere samsvars vurderings-tiltak for å identifisere og redusere risikoer i sine forsyningskjeder. Dette inkluderer å gjennomføre risikovurderinger, engasjere seg med leverandører for å sikre overholdelse og implementere risikoreduserende tiltak der det er nødvendig.
• Overvåke og evaluere ytelsen: Bedrifter bør overvåke og evaluere ytelsen til sine due diligence-tiltak for å sikre at de er effektive når det gjelder å redusere risikoer i sine forsyningskjeder. Dette inkluderer sporing av leverandørytelse og gjennomføring av regelmessige risikovurderinger.
• Publiser årsrapporter: Selskaper bør publisere årsrapporter om deres overholdelse av samsvars-forpliktelsene i henhold til loven. Disse rapportene bør inneholde en beskrivelse av samsvars-prosesser, identifiserte risikoer, risikoreduserende tiltak, leverandørengasjement, utbedringstiltak, verifiseringstiltak, klagemekanismer, åpenhet og ledelsestilnærming.
• Innvolvere interessenter: Bedrifter bør engasjere/innvolvere seg med interessenter, inkludert kunder, investorer, sivilsamfunnsorganisasjoner og berørte lokalsamfunn, for å forstå deres bekymringer og forventninger knyttet til leverandørkjedens samsvar.
• Søk ekstern støtte: Bedrifter kan søke ekstern støtte fra konsulenter, revisorer og andre eksperter for å hjelpe dem med å overholde lovens krav.

Oppsummert krever det å komme i gang med samsvar med Åpenhetsloven en omfattende tilnærming som inkluderer vurdering av forsyningskjeden, utvikling av en samsvars politikk, implementering av samsvars-tiltak, overvåking og evaluering av ytelse, publisering av årsrapporter, engasjement med interessenter og søke ekstern støtte der det er nødvendig. 

Utfordringer med å oppnå samsvar med Åpenhetsloven

Organisasjoner som jobber mot og oppnår overholdelse av Åpenhetsloven står overfor en rekke utfordringer. Disse inkluderer: 

• Leverandørkjede kompleksitet: Mange selskaper har komplekse og omfattende forsyningskjeder, med mange nivåer av leverandører. Å identifisere og vurdere risiko gjennom hele forsyningskjeden kan være utfordrende og ressurskrevende.
• Datainnsamling: Data som kreves for å overholde, går utover vanlige operasjonelle grenser. Datakilder med tvilsom herkomst, nøyaktighet og tolkning blir ofte primære informasjonskilder som undergraver grunnlaget for rapporteringen. Data kan også være i flere dataformater, og det er ofte mangel på systemer for å registrere data på en metodisk måte som kan brukes til å demonstrere en risikobasert tilnærming.
• Sannheten til data: Nettskrapte eller AI-genererte data fra kilder med ukjent opprinnelse mangler undersøkelsen som er nødvendig for å forstå risikoene fullt ut. Organisasjoner har sjelden ressurser til å foreta troverdig datakontroll eller uavhengig verifisering som kreves for å rapportere med tillit.
• Mangel på åpenhet: Mange leverandører kan være uvillige eller ute av stand til å gi full åpenhet i sin virksomhet, noe som gjør det vanskelig å identifisere og håndtere risikoer.
• Begrenset kapasitet: Mange leverandører kan mangle kapasitet eller ressurser til å gjennomføre de nødvendige forbedringene for å overholde loven. Dette kan skape ekstra kostnader for bedrifter som kan ha behov for å investere i kapasitetsbygging eller søke alternative leverandører.
• Kostnaden med å være i samsvar: Å overholde loven kan være dyrt, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Kostnadene ved å gjennomføre due diligence, overvåke leverandører og implementere risikoreduserende tiltak kan være betydelige.
• Å vite hva som er nok: Forstå hva som kreves for å tilfredsstille regulatorene og sikre etterlevelse. For mer om dette, les vår nyttige blogg: Når er nok, nok?
• Juridisk ansvar: Manglende overholdelse av loven kan resultere i et juridisk ansvar, inkludert bøter og rettslige skritt. Dette kan skape ytterligere risiko for bedrifter, spesielt hvis de ikke er i stand til å identifisere og adressere potensielle risikoer i sine forsyningskjeder.
• Koordinering med leverandører: Samarbeid med leverandører er avgjørende for å implementere samsvars-prosesser effektivt. Å engasjere seg med leverandører kan imidlertid være utfordrende, spesielt hvis de er lokalisert i forskjellige land med ulike kulturelle og juridiske rammer.
• Tidsbegrensninger: Bedrifter kan slite med å implementere effektive samsvar’s prosesser innenfor den nødvendige tidsrammen. Loven pålegger selskaper å implementere samsvars-prosesser innen en bestemt tidsramme, og manglende overholdelse kan resultere i juridisk ansvar.

Konklusjon

Åpenhetsloven er en betydelig utvikling i Norges tilnærming til forsyningskjederegulering. Denne loven pålegger selskaper å utføre samsvars vurderinger gjennom hele forsyningskjedene sine for å forhindre menneskerettighetsbrudd og miljøskader. Det gjelder store selskaper, inkludert de som er basert utenfor Norge, og kan gi bøter for manglende overholdelse.

Denne loven markerer et viktig skritt mot en mer ansvarlig og bærekraftig global økonomi. Selv om den risikobaserte tilnærmingen spesifisert av Åpenhetsloven kan by på noen utfordringer for bedrifter, er det et nødvendig tiltak for å effektivt adressere den negative påvirkningen som forsyningskjeder kan ha på mennesker og planeten. Ettersom andre land vurderer lignende lovgivning, er det sannsynlig at åpenhet og ansvarlighet i forsyningskjeden vil bli stadig viktigere på det globale markedet.

Åpenhetsloven er en positiv utvikling som har potensial til å skape et mer etisk og bærekraftig forsyningskjedeøkosystem. Ved å prioritere velferden til arbeidere, lokalsamfunn, kan bedrifter bygge en sterkere og mer motstandsdyktig global økonomi for fremtiden.

Om Achilles

I mer enn 30 år har Achilles beskyttet organisasjoners forretningsinteresser og omdømme ved å tilby uovertruffen nivåer av åpenhet i forsyningskjeden, karbonreduksjon og styring. Vi er den foretrukne ESG- og karbonhåndteringspartneren for verdens ledende globale merkevarer. Achilles spesialiserer seg på å støtte kunder som krever virkelig robust miljø-, sosial- og styringsrapportering for å fullt ut overholde ESG-regulering, møte investorkrav og nå sine egne ambisiøse bærekraftsmål. Vi jobber med markedsledende finansielle, industrielle, kommersielle og statlige organisasjoner som krever den seriøse, detaljerte analysen og ekspertinnsikten som er nødvendig for å levere eksepsjonell rapporteringssikkerhet og positiv sosial og miljømessig påvirkning.

Achilles opererer fra 17 steder over hele verden, og er i forkant av kampen mot klimaendringer, en forkjemper for sosial rettferdighet og menneskerettigheter, og en ekspert på helse, sikkerhet og risikostyring.

Hvordan Achilles hjelper bedrifter med å overholde Åpenhetsloven:

Achilles jobber på vegne av organisasjoner som krever omfattende Samsvar vurderinger /due diligence-løsninger i forsyningskjeden og den detaljerte datainnsikten som er nødvendig for å overholde deres Åpenhetsloven og andre internasjonale lovforpliktelser i forsyningskjeden..

Achilles sine tjenester inkluderer:

• Evaluering av forsyningskjede
  Vi samler inn og vurderer data fra et bredt spekter av kilder, inkludert (men ikke begrenset til) dokumentasjon fra leverandørene dine, offentlig tilgjengelig og historisk informasjon fra internett og undersøkelsesrapporter fra frivillige organisasjoner og veldedige organisasjoner. Vårt Åpenhetsloven-spørreskjema inneholder også informasjon hentet fra vårt omfattende, globale, personlige revisjonsprogram, og stemmene til arbeidere samlet over mange år med intervjuer i lignende bransjer og regioner for å tegne et fullstendig bilde av risikoen i forsyningskjeden.
• Risikovurdering
  Detaljert forsyningskjedeevaluering gjør det mulig for oss å gjennomføre en “bred scoping-øvelse” for å skape et bilde på høyt nivå av risikoer som kan være skjult i forsyningskjeden. Denne brede, multidisiplinerte tilnærmingen er integrert i vellykket leverandørkjededue diligence og nøkkelen for organisasjoner som trenger å kunne demonstrere overfor regulatoriske myndigheter i Norge og utover at de forstår risikoene deres og har «gjort nok» for å redusere dem.
• Due Diligence
  Vi leverer tusenvis av revisjoner (både datamaskiner og nettsteder) hvert år, og teamene våre med høyt kvalifisert revisjonspersonell er strategisk plassert over hele verden for å forhøre seg i dokumentasjon, fysisk inspisere arbeidsplasser og snakke konfidensielt med enkeltpersoner som kan være gjenstand for uetisk ansettelsespraksis eller menneskerettighetsbrudd.
• Utbedring og rapportering
  Achilles er forpliktet til å kontinuerlig forbedre internasjonale forsyningskjeder, og driver kontinuerlig forbedring gjennom sporing av funn av revisjonsrapporter og utbedringshandlinger i forsyningskjeden. Analyse støttet av Achilles Data Scientists gir deg de omfattende forsyningskjededataene du trenger, inkludert den viktige juridiske avsløringen.

Kontakt oss for å finne ut hvordan Achilles kan hjelpe deg med å oppfylle dine Åpenhetsloven-forpliktelser.

← Innsikt